§ 447. Oppreisning for pågripelse, varetekt og fullbyrdet straff

Erstatning etter § 444 dekker penger som er tapt. Oppreisning etter denne paragrafen dekker det som ikke kan regnes i kroner, som krenkelse og annen ikke-økonomisk skade. Første ledd gir siktede rett til oppreisning for pågripelse eller varetektsfengsling hvis han blir frifunnet eller saken mot ham stanses. Beløpet følger satser som Kongen har fastsatt.

Andre ledd åpner for oppreisning også når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, hvis det virker rimelig. Kongen kan gi forskrift om når det er rimelig og hva som normalt er et passende beløp. Tredje ledd gir den som frifinnes etter å ha sonet en frihetsstraff rett til oppreisning. Beløpet fastsettes da etter forholdene i den enkelte saken.

Fjerde ledd knytter oppreisningen til § 446: den kan settes ned eller falle bort av de samme grunnene som gjelder for erstatning. Det kan for eksempel være at siktede uten god grunn har motvirket at saken ble opplyst.

Eksempel, konstruert: en siktet er varetektsfengslet, og saken mot ham blir senere stanset. Han har da krav på oppreisning for krenkelsen, uavhengig av om han har hatt økonomisk tap.

Paragrafen hører sammen med § 444 og § 445 om økonomisk tap og § 448 om skade påført andre enn siktede. Kravet fremmes etter § 449, der departementet avgjør saken. Etter § 450 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om erstatning eller oppreisning.