§ 121. Fritak for vitner som er betrodd noe i fortrolighet

Paragrafen gir domstolen en skjønnsmessig adgang til å frita et vitne fra å svare. Den gjelder opplysninger vitnet har fått i fortrolighet, når vitnet ikke hører til yrkesgruppene som har et fast forklaringsvern etter § 119. Retten vurderer i hver enkelt sak om vitnet skal slippe å forklare. Vitnet har dessuten en rett som ikke avhenger av rettens skjønn: det kan kreve at forklaringen bare gis til retten og partene, bak lukkede dører og med taushetsplikt for de tilstedeværende.

Et konstruert eksempel: Et vitne har hjulpet en person i en vanskelig periode gjennom hjelpearbeid og er nå innkalt for å fortelle hva personen betrodde vedkommende. Vitnet er ikke prest, lege eller advokat, så § 119 gir ikke automatisk vern. Vitnet kan be om fritak etter § 121, og retten avgjør om det skal gis. Selv om retten avslår, kan vitnet kreve at forklaringen bare gis for lukkede dører.

§ 119 er hovedregelen for de nevnte yrkesgruppene. Der kreves samtykke fra den hemmeligheten gjelder, og vernet omfatter også underordnede og medhjelpere. Vernet faller bort når forklaringen trengs for å hindre at en uskyldig blir straffet. § 121 fyller hullet for alle andre som har mottatt fortrolige opplysninger. I nærheten ligger flere beslektede unntak: § 120 verner hemmeligheter fra tidligere forhandlinger, § 122 fritar siktedes nærmeste, § 123 gir rett til å nekte når svaret kan føre til straff for vitnet eller nærstående, § 124 gjelder forretningshemmeligheter og § 125 redaktørers kildevern. Etter § 118b kan retten heller ikke ta imot forklaring som krenker en oppnevnt verges taushetsplikt.