§ 232. Avhør av mistenkte: rett til å tie og krav til avhørsmåten

Paragrafen setter opp minstekrav til hvordan politiet skal gå fram når en mistenkt avhøres. Før spørsmålene begynner, må mistenkte få vite hva saken handler om. Han må også få vite at han ikke er pliktig til å svare eller forklare seg. Mistenkte kan altså velge å tie.

Vil mistenkte likevel forklare seg, skal han oppfordres til å snakke sant. I tillegg gjelder reglene om hvordan avhøret skal føres, som loven viser til i § 92. Avhøret skal legges opp slik at mistenkte får gi en sammenhengende forklaring om det saken gjelder. Han skal få anledning til å imøtegå mistanken og trekke fram forhold som taler til hans fordel. Løfter, uriktige opplysninger, trusler og tvang er forbudt, og det samme gjelder midler som svekker bevisstheten eller evnen til å bestemme selv. Avhøret må ikke være utmattende, og mistenkte skal få vanlige måltider og nødvendig hvile.

Er mistenkte under 18 år, bør vergen som hovedregel få være til stede og uttale seg under avhøret. Loven sier «bør», så det er ikke et ufravikelig krav. Her henger regelen sammen med § 232a, som krever at politiet melder fra til barnevernstjenesten når det startes etterforskning mot noen under 18 år i en sak som ikke er bagatellmessig.

Paragrafen står sammen med de andre reglene om avhør under etterforskingen. Har mistenkte innrømmet handlingen, må politiet ifølge § 233 spørre om han erkjenner straffskyld, og om han samtykker i pådømmelse ved tilståelsesdom hvis tilståelsen er uforbeholden. § 230 sier at politiet ikke kan pålegge noen å forklare seg. Reglene om vitner finnes i § 234.