§ 93c. Fornærmedes og etterlattes rett til å være til stede i rettsmøter

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 93c

Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører, jf. domstolloven § 127, og når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straffeprosessloven §§ 117, 118, 119, 120, 121, 124 og 125.
Dersom antallet fornærmede og etterlatte gjør at gjennomføring av rettsmøtet ellers ville medføre uforholdsmessige omkostninger eller vil måtte skje i lokale som ellers ikke er egnet, kan retten beslutte at fornærmede, etterlatte og deres representanters deltakelse skal skje ved fjernmøte eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted. Før beslutning om at deltakelse skal skje som nevnt i første punktum, skal de fornærmede og etterlatte, eller deres representanter, og forsvareren gis anledning til å uttale seg. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om gjennomføring av deltakelse som nevnt i første punktum. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 93c
Hva betyr dette?

Bestemmelsen gir den som er utsatt for en straffbar handling, og de etterlatte etter en som er død, en generell rett til å sitte i rettssalen. Retten omfatter alle rettsmøter i saken, ikke bare selve hovedforhandlingen. Den gjelder også når allmennheten er utestengt. Fornærmede kan dermed følge saken fra start til slutt, uten å bli stilt på linje med en vanlig tilhører.

Retten er ikke ubegrenset. Retten kan be en fornærmet eller etterlatt gå ut av salen mens andre forklarer seg, dersom det er særlig grunn til å frykte at forklaringen ellers ikke blir fri og uforbeholden. Reglene i § 245 gjelder når noen er siktet, og reglene i § 284 når noen er tiltalt. Ved avhør av fornærmede selv eller av vitner under 18 år kan retten gå lenger, hvis hensynet til den som avhøres tilsier det. Etter § 245 kan retten dessuten i helt særegne tilfeller utelukke fornærmede og etterlatte fullstendig, for eksempel hvis etterforskingen ellers ville bli satt i fare, eller hvis rikets sikkerhet krever det. De som har vært utestengt, skal etterpå få vite hva som ble sagt mens de var ute.

Selv om dørene er stengt, har fornærmede og etterlatte adgang. Domstolloven § 127 åpner for at retten kan slippe inn andre enn dem som har med saken å gjøre, og sier at fornærmede i straffesaker har rett til å være med, med mindre særlige grunner taler imot. Paragrafen gjelder også vitneforklaringer som gis for lukkede dører under taushetsplikt. Eksempler er forklaringer om forhold som er hemmelige av hensyn til rikets sikkerhet (§ 117), om noe som er betrodd leger eller advokater (§ 119) og om forretningshemmeligheter (§ 124). Fornærmede og etterlatte får da høre forklaringen, men blir pålagt taushet om den.

Er det mange fornærmede og etterlatte, kan retten bestemme at de følger rettsmøtet på avstand, enten som fjernmøte eller ved overføring av lyd og bilde til et annet sted. Det gjelder hvis vanlig oppmøte ville bli uforholdsmessig dyrt, eller lokalene ikke er egnet. De berørte og forsvareren får si sin mening før retten bestemmer seg. Rettens beslutning kan ikke ankes.

Rettigheten henger tett sammen med nabobestemmelsene. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat blir varslet om rettsmøter gjennom advokaten (§ 93b). For dem som er under 18 år, utøver vergen rettighetene (§ 93g).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak