§ 458. Benådning og utsatt fullbyrding

Paragrafen handler om benådning, altså at straffen ettergis eller mildnes ved avgjørelse fra Kongen. Den sørger for at straffen ikke blir sonet før et benådningsspørsmål er avklart. Regelen har tre deler, og hver av dem gjelder en egen situasjon.

Første ledd gjelder saker der retten eller påtalemyndigheten selv har anbefalt at straffen ettergis eller gjøres betinget. Da kan straffen ikke fullbyrdes før spørsmålet er lagt fram for Kongen. Andre ledd gjelder en domfelt som søker om benådning på eget initiativ. Departementet kan da utsette fullbyrdingen til søknaden er avgjort, enten av departementet eller av Kongen.

Tredje ledd handler om søknader som departementet for tiden ikke vil anbefale. Er det vektige grunner, og søkeren samtykker, kan departementet utsette den endelige behandlingen i en prøveperiode. Perioden kan ikke være lengre enn ett år, men den kan forlenges når det er særlige grunner. I hele denne tiden kan straffen ikke fullbyrdes. Eksempel: en domfelt søker om benådning, og departementet er ikke klar til å anbefale den nå. Med samtykke fra søkeren kan saken ligge i en prøveperiode, og soningen venter.

Paragrafen har sammenheng med flere naboer. § 459 gir en annen grunn til utsettelse, nemlig sinnstilstand eller helse. § 455 sier hvem som vedtar fullbyrding, og § 456 gjelder bøter og andre pengekrav. § 461 handler om pålegg om å møte til soning, og § 462 gir domfelte en vei til retten ved tvist om fullbyrdingen.