§ 385. Hvordan ankedomstolen behandler anke over kjennelse eller beslutning

Paragrafen forteller hvordan ankedomstolen tar stilling til en anke over en kjennelse eller beslutning. Hovedregelen er at anken avgjøres skriftlig, uten at partene møter i et rettsmøte. Retten bruker kjennelse som avgjørelsesform. Ankedomstolen har tre utfall. Er anken berettiget, kan domstolen selv treffe en ny avgjørelse hvis den har nok å bygge på. Ellers settes den påankede avgjørelsen til side. Er anken uten grunnlag, forkastes den.

Feil i saksbehandlingen har en egen regel. Når noen har tatt opp en slik feil, gjelder § 343 tilsvarende. Den paragrafen sier at en feil normalt bare teller hvis den kan ha påvirket innholdet i avgjørelsen. Bare noen få alvorlige feil får virkning uten videre, for eksempel at saken er reist av feil myndighet eller at domstolen ikke var lovlig satt. Ankedomstolen kan også oppheve på grunn av en feil som ingen har påberopt. Det krever at den antar feilen kan ha hatt betydning for resultatet, eller at feilen er av den alvorlige typen som § 343 andre ledd peker på.

Ankedomstolen slipper å sende saken tilbake etter en oppheving hvis den selv kan avgjøre den. Det forutsetter at den har det nødvendige grunnlaget og finner det ubetenkelig. Da unngår partene en ny runde i underinstansen. Eksempel: siktede anker en kjennelse, og ankedomstolen ser at underinstansen har lagt til grunn et galt rettslig utgangspunkt. Er faktum klart nok, kan ankedomstolen da skrive den riktige avgjørelsen selv.

Paragrafen må leses sammen med naboene. Etter § 381 kan retten som traff avgjørelsen, selv endre den hvis anken er velbegrunnet og det er adgang til det. Ellers går anken videre til ankedomstolen. Som hovedregel utsetter ikke en anke gjennomføringen av avgjørelsen (§ 382). Partene kan gi skriftlige uttalelser (§ 383), og ankedomstolen kan innhente flere opplysninger og beslutte bevisopptak (§ 384). Vil retten likevel ha muntlig forhandling, krever det særlige grunner (§ 387). Etter at anken er avgjort, går dokumentene til påtalemyndigheten, som sørger for melding til de berørte (§ 386). For lagmannsrettens avgjørelser setter § 388 snevre grenser for videre anke.