§ 28. Rett til utskrift av rettsbøker, dommer og andre dokumenter

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Siktede, fornærmede, etterlatte og andre med rettslig interesse kan kreve kopi fra en avsluttet sak, med visse unntak.
Alle kan be om kopi av en dom, men kravet kan avslås når avgjørelsen er over fem år gammel.
Utskrift nektes blant annet av hensyn til rikets sikkerhet, ved fare for misbruk og for å beskytte anonyme vitner.
Avslag kan bringes inn for retten.

Lovteksten ordrett

§ 28

Utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak kan kreves av

den siktede,
fornærmede,
etterlatte, og
enhver annen som det har rettslig interesse for.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapport og andre dokumenter som kongen i forskrift bestemmer skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Personer som nevnt i første ledd, kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken.

Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter fjerde ledd, innsyn i domslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenopptakelse, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn fem år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelser fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i § 100 a skal ikke gis.

Utskrift skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Overfor andre enn partene gjelder det samme når retten har gitt pålegg om hemmelighold. Utskrift kan nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første ledd. Reglene i § 242 a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Det kan ikke gis utskrift av dokumenter som inneholder opplysninger som kan føre til at identiteten til vitner som har forklart seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a, blir kjent, eller som inneholder opplysninger som tidligere er unntatt fra innsyn etter reglene i § 28 fjerde ledd, § 242 a, § 264 sjette ledd eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd. Det kan heller ikke gis utskrift av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten tidligere har begjært unntatt fra innsyn etter disse bestemmelsene, dersom påtalemyndigheten har innstilt forfølgningen etter § 72 første ledd annet punktum annet alternativ fordi den ikke fikk medhold i begjæringen.

Det kan ikke gis utskrift av den delen av rettsboken som er nevnt i § 21 a, § 40 femte ledd eller § 52 tredje ledd.

Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument.

Avslås en begjæring om utskrift etter paragrafen her, kan spørsmålet begjæres forelagt retten til avgjørelse.

Kongen kan gi forskrifter om gjennomsyn og utlån av dokumentene i en straffesak, og om rett til utskrift av dokumentene i tilfeller som ikke omfattes av første eller tredje ledd. Reglene i fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for slike forskrifter. Forskriften kan på samme vilkår regulere gjennomføringen av allmennhetens innsynsrett ved bruk av informasjonsteknologi.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 28

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvem som kan få kopi av dokumenter fra en straffesak etter at den er avsluttet, og hva de kan få kopi av. Reglene er delt i to spor: ett for dem som har tilknytning til saken, og ett for alle andre.

Siktede, fornærmede, etterlatte og andre med rettslig interesse kan kreve kopi av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet sak. Det gjelder ikke personaliarapport eller dokumenter som etter forskrift skal arkiveres for seg. Heller ikke taushetsbelagte personopplysninger som er hentet fra et annet offentlig organ, hvis organet ikke selv har skaffet dem til bruk i straffesaken. Uten rettslig interesse kan slike personer heller ikke kreve kopi av andre dokumenter med personopplysninger som ikke står i dommen.

Alle andre kan be om kopi av en dom, så lenge de sier hvilken sak det gjelder. Er gjengivelse av dommen forbudt, kan de i stedet få innsyn i domslutningen. Det samme gjelder kjennelser om anker, habilitet, avvisning, gjenopptakelse, erstatning ved forfølgning og heving. Krav om kopi kan uansett nektes når avgjørelsen er over fem år gammel, og når den som spør bare kjenner siktedes navn. En dom kan utleveres selv om den siterer fra psykiatriske erklæringer eller andre personopplysninger. Kjennelser i saker som § 100 a nevner, utleveres ikke.

Utskrift skal nektes når rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat gjør det betenkelig, eller når det er grunn til å frykte misbruk. Overfor andre enn partene gjelder det samme når retten har pålagt hemmelighold. Utskrift kan også nektes på de vilkårene som gjelder for å nekte dokumentinnsyn etter § 242 a, altså blant annet av hensyn til noens liv, helse eller frihet, eller for å beskytte en informant. Dokumenter som kan avsløre et anonymt vitne (§ 130 a og § 234 a), eller som inneholder opplysninger som allerede er unntatt fra innsyn, utleveres ikke. Det samme gjelder opplysninger påtalemyndigheten ba om å få unntatt, hvis den ga opp saken etter § 72 fordi den ikke fikk medhold.

Utskrift gis heller ikke av de delene av rettsboken som er nevnt i § 21 a, § 40 femte ledd og § 52 tredje ledd. Disse handler om anonyme vitner: § 21 a om det særskilte dokumentet med vitnets identitet, § 40 femte ledd om at dommen ikke skal røpe den, og § 52 tredje ledd om hvordan kjennelsen meddeles. Retten til utskrift vurderes dokument for dokument. Blir en begjæring avslått, kan spørsmålet legges frem for retten. Kongen kan gi forskrifter om gjennomsyn og utlån, og om allmennhetens innsyn ved bruk av informasjonsteknologi.

I nabolaget finner man regler om rettsbøkene: § 26 om opplesning av rettsboken og § 27 om påtegning av fremlagte dokumenter. § 29 lar Kongen gi regler om oppbevaring og tilintetgjøring, og § 30 forklarer hva en dom er.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →