§ 388. Når lagmannsrettens kjennelse kan ankes videre
- Lagmannsrettens avgjørelse av en kjennelsesanke kan bare ankes videre i fire tilfeller.
- Ett av tilfellene er vitneplikt etter § 125, som gjelder pressens kildevern.
- Høyesteretts ankeutvalg kan enstemmig avvise anker som ikke bør behandles.
- Avvisningen kan omgjøres til fordel for siktede ved særlige grunner.
§ 388
- når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig avgjort,
- når anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,
- når anken gjelder tolking av en lovforskrift,
- når anken gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 125.
Hovedregelen er at en avgjørelse fra lagmannsretten om anke over kjennelse eller beslutning er endelig. Den kan bare ankes videre i fire situasjoner. Den første er at lagmannsretten har avvist en sak fra underretten fordi den ligger utenfor domstolenes myndighet eller allerede er endelig avgjort. Den andre gjelder hvordan saken ble behandlet i lagmannsretten. Den tredje gjelder «tolking av en lovforskrift». Den fjerde gjelder vitneplikt etter § 125.
Vitneplikt etter § 125 handler i praksis om kildevern for pressen. Etter den paragrafen kan en redaktør nekte å si hvem som er forfatter eller kilde til opplysninger i et trykt skrift. Retten kan likevel pålegge vitnet å oppgi navnet når vektige samfunnsinteresser tilsier det og opplysningen er av vesentlig betydning for å oppklare saken. Reglene gjelder også medarbeidere og kringkasting. Spørsmålet om vitneplikt kan derfor ankes videre selv om saken ellers er endelig avgjort i lagmannsretten.
Andre ledd gir Høyesteretts ankeutvalg en sil. Utvalget kan avvise en anke mot lagmannsrettens avgjørelse i en ankesak når alle dommerne er enige om at hverken betydningen utenfor saken eller andre forhold tilsier at den bør behandles. Avgjørelsen tas som beslutning. Den kan omgjøres til fordel for siktede hvis det er særlige grunner.
Regelen hører sammen med § 387a, som gir ankeutvalget en lignende adgang til å avvise eller forkaste anker med bare en henvisning til bestemmelsen. Begge fungerer som sil for saker som ikke trenger full behandling. Lagmannsrettens avgjørelse etter § 385 er dermed som regel siste ord i en kjennelsesanke. Har saken en rettskraftig dom bak seg, er det gjenåpning etter § 389 som kan komme på tale.
Eksempel: lagmannsretten avviser en anke fra siktede. Han mener lagmannsretten gjorde feil under behandlingen. Da kan han anke videre, fordi anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten.