§ 124. Vitners vern av forretningshemmeligheter

Paragrafen beskytter forretningshemmeligheter i rettssaker. Et vitne kan nekte å svare hvis svaret ville røpe en slik hemmelighet. Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg. Da må retten ha veid de motstridende interessene mot hverandre og funnet det påkrevd.

Når vitnet blir pålagt å svare, skal retten sikre hemmeligheten. Retten pålegger de tilstedeværende taushet og forbyr dem å bruke hemmeligheten som kommer frem. Retten kan også bestemme at forklaringen bare gis til retten og partene, for lukkede dører. Beskyttelsen varer til en endelig avgjørelse slår fast at opplysningene ikke er forretningshemmeligheter, eller til de blir alminnelig kjent eller lette å få tak i.

Et konstruert eksempel: Et vitne har hos en virksomhet fått kjennskap til en driftsmetode som virksomheten holder skjult for konkurrenter. Under avhøret nekter vitnet å svare. Retten må da velge: godta nektelsen, eller pålegge vitnet å svare og samtidig legge bånd på alle i rettssalen.

§ 124 følger samme mønster som § 123: vitnet kan nekte, men retten kan overstyre etter en avveining. Forskjellen er at § 124 alltid krever beskyttelsestiltak når vitnet må svare. Nære paragrafer er § 121 om betrodde forhold og § 125 om redaktørers kildevern, som også bygger på en nekterett med unntak. § 120 gjelder hemmeligheter fra tidligere lukkede forhandlinger. Etter § 127 skal retten gjøre vitnet oppmerksom på en nekterett, og § 128 pålegger rettens leder å formane vitnene til å forklare seg sannferdig før avhøringen.