§ 102. Hvem oppnevner forsvarer, og hvem velges

Paragrafen avgjør hvem som oppnevner forsvarer, og hvem som får oppdraget. Hovedregelen er at retten oppnevner forsvarer, enten for én sak eller for et enkelt rettsmøte. Påtalemyndigheten kan selv oppnevne forsvarer i saker der siktede skal varsles om tilrettelagt avhør (§ 97 tredje ledd), og for pågrepne siktede (§ 98 første ledd). Har siktede pekt ut en bestemt forsvarer, skal den personen oppnevnes.

Siktedes ønske kan settes til side i to tilfeller. Det første er at den ønskede forsvareren vil forsinke saken merkbart. Det gjelder blant annet hvis fristen for å holde hovedforhandling ellers ikke kan overholdes. Etter § 275 skal hovedforhandlingen som hovedregel være i gang seks uker etter at tingretten mottok saken når siktede var under 18 år da lovbruddet skjedde, eller er varetektsfengslet. Blir fristen brutt, må grunnen føres inn i rettsboken. Det andre tilfellet er at forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne den ønskede forsvareren. Et eksempel på en egen sperre finner du i § 106, som utelukker en advokat som selv er siktet eller fornærmet i saken, eller som er nær i slekt med en av dem.

Andre og tredje ledd gir Kongen adgang til å gi utfyllende regler. Det gjelder påtalemyndighetens oppnevning, blant annet om siktede kan få oppnevningen overprøvd av tingretten. Det gjelder også oppnevning i saker der opplysningene er underlagt sikkerhetsloven og bare kan deles med personer som har fått særskilt godkjenning, og i saker der det oppnevnes advokat etter § 100a.

Paragrafen bygger videre på § 101, der Domstoladministrasjonen antar faste forsvarere, og på § 103, som sier at retten velger en av dem når siktede ikke har valgt selv. § 104 regulerer når en oppnevnt forsvarer må gå av, blant annet fordi siktede har valgt en annen etter § 102. § 105 lar retten bytte forsvarer når det er ønskelig av hensyn til siktede eller for å unngå at saken trekker ut. § 106 sperrer advokater som er siktet eller fornærmet, eller som er nær i slekt med noen av dem. § 100b, § 100c og § 100d viser at også andre enn siktede kan få forsvarer, for eksempel domfelte etter brudd på vilkår.