§ 459. Utsettelse av fullbyrding på grunn av sinnstilstand eller helse

Paragrafen regulerer når gjennomføringen av en straff kan eller må utsettes. Den gjelder fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktrådet. Skillet går mellom en plikt til å utsette og en adgang til å utsette.

Utsettelse er obligatorisk når domfelte eller siktede er blitt utilregnelig på grunn av en alvorlig sinnstilstand, eller når helsen ellers gjør det utilrådelig å gjennomføre straffen. Ellers kan gjennomføringen utsettes når det finnes vektige grunner. En slik utsettelse kan knyttes til krav om sikkerhetsstillelse (en garanti) og til andre vilkår.

For ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktrådet er adgangen til å sette vilkår snever, for bare vilkår etter konfliktrådsloven er tillatt. Konfliktrådsloven § 31 viser hva slike vilkår kan være. Ungdomskoordinatoren kan for eksempel kreve at ungdommen overholder vilkår om oppholdssted eller om meldeplikt.

Hvem som avgjør, avhenger av reaksjonen. Kriminalomsorgen treffer vedtak i saker om fengsel og samfunnsstraff. Forvaltningsloven gjelder da, med unntak som følger av straffegjennomføringsloven § 7. Der er klagefristen som hovedregel 7 dager, og saksbehandlingen kan være muntlig når tiden er knapp. Konfliktrådet avgjør sakene om ungdomsstraff og de andre konfliktrådsreaksjonene. Blir det uenighet om utsettelse på grunn av alvorlig sinnslidelse eller helse, kan domfelte eller siktede kreve kjennelse fra retten etter § 462. Den paragrafen lar domfelte kreve at spørsmål om gjennomføringen avgjøres av stedets rett eller den domstolen som dømte.

Blant naboene gir § 458 en annen grunn til utsettelse, nemlig en søknad om benådning. § 461 gjelder pålegg om å møte til soning, og § 455 gjelder hvem som vedtar fullbyrding.