§ 222b. Oppholdsforbud ved voldelige oppgjør mellom grupper

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 222b

Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene, dersom det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet. Når særlige grunner taler for det, kan forbudet som nevnt i første punktum også gjelde for en annen bestemt eiendom. § 170 a gjelder tilsvarende.
Når særlige grunner taler for det, kan et forbud etter første ledd rettes mot enhver som tilhører eller har tilknytning til grupper som nevnt i første ledd. Forbudet kunngjøres ved oppslag.
Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst for ett år av gangen.
Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for tingretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 222b
Hva betyr dette?

Paragrafen tar for seg situasjoner der grupper står mot hverandre og begge sider bruker vold. Er det fare for at oppgjøret blir voldelig, kan påtalemyndigheten forby enkeltpersoner med tilknytning til en av gruppene å være på eiendommer som gruppen bruker som tilholdssted. Vilkåret er at oppholdet der gir grunn til å frykte at volden går ut over folk som bor eller ferdes i nærheten. Er det særlige grunner, kan forbudet også gjelde en annen bestemt eiendom.

I særlige tilfeller kan forbudet ramme alle som hører til gruppene eller er knyttet til dem, ikke bare utvalgte personer. Da kunngjøres det ved oppslag. Forbudet gjelder for en bestemt tid, aldri lenger enn ett år om gangen.

Forbudet er ikke det siste ordet. Påtalemyndigheten må legge saken fram for tingretten snarest mulig, om mulig innen fem dager etter beslutningen. Tingretten avgjør ved kjennelse. Loven trekker inn en rekke regler fra andre paragrafer, så langt de passer. En av dem er § 175 første ledd om pågripelse: Beslutningen skal være skriftlig, og ved fare ved opphold kan den gis muntlig og skrives ned senere.

Bestemmelsen skiller seg fra besøksforbud etter § 222 a, som verner én bestemt person mot en annen. Her er utgangspunktet en gruppekonflikt og et fysisk sted. Kravet om forholdsmessighet i § 170 a gjelder også her: Tvangsmidlet kan ikke brukes hvis inngrepet blir uforholdsmessig. Oppholdsforbud for barn er regulert særskilt i § 222 c, og forbud mot hele sammenslutninger krever rettens kjennelse etter § 222 e, etter begjæring fra statsadvokaten.

Eksempel: Grupper er i et voldelig oppgjør, og en person knyttet til den ene gruppen oppholder seg ofte på gruppens tilholdssted. Gir oppholdet grunn til å frykte at naboene blir skadet, kan påtalemyndigheten forby ham å være der.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak