§ 321. Samtykke og nektelse av anke til lagmannsretten

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Anke til lagmannsretten i småsaker krever rettens samtykke, som bare gis ved særlige grunner.
Retten kan ellers stanse anker som klart ikke vil føre frem.
Nektelse krever enstemmighet og kan omgjøres til fordel for siktede.
Bare saksbehandlingsfeil kan ankes.

Lovteksten ordrett

§ 321

Anke til lagmannsretten om forhold hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn mv., kan ikke fremmes uten rettens samtykke. Samtykke skal bare gis når særlige grunner taler for det. Samtykke er likevel ikke nødvendig når siktede er et foretak, jf. straffeloven kapittel 4.

Anke til lagmannsretten kan for øvrig nektes fremmet når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan også nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.

Avgjørelse om å nekte samtykke eller om å nekte anken fremmet krever enstemmighet. En nektelse kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.

Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning og kan begrenses til en del av saken. Beslutning etter første ledd skal være begrunnet når særlige grunner tilsier det. Beslutning etter annet ledd skal være begrunnet. Beslutning etter tredje ledd annet punktum skal være begrunnet når anken omfattes av annet ledd første punktum og det er fremsatt nye anførsler i begjæringen om omgjøring.

Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som ankegrunn.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 321

Hva betyr dette?

Paragrafen fungerer som en sil for anker til lagmannsretten. Den har to spor. Det første gjelder mindre saker der påtalemyndigheten ikke har lagt ned noen påstand og reaksjonen bare er bot, inndragning eller tap av førerretten. Da må retten gi samtykke før anken kan behandles, og samtykke gis bare når det finnes særlige grunner. Foretak (for eksempel selskaper som kan straffes) slipper dette kravet. Det andre sporet gjelder anker generelt. Retten kan stanse en anke hvis det er klart at den ikke vil føre frem. Påtalemyndighetens anker som ikke er til fordel for siktede, kan også stanses når de gjelder små spørsmål eller det ellers ikke er noen grunn til å prøve dem.

Nektelse krever at alle dommerne er enige. Nektelsen kan omgjøres til fordel for siktede når det finnes særlige grunner. Avgjørelsen tas som beslutning og kan begrenses til en del av saken. Beslutninger om å stanse en anke fordi den klart ikke vil føre frem, må alltid begrunnes. Ved nektet samtykke er begrunnelse påkrevd bare når særlige grunner tilsier det. Avslår retten en begjæring om omgjøring av en stanset anke, må også det begrunnes hvis siktede har kommet med nye anførsler.

Avgjørelsen kan sjelden angripes. Bare feil i saksbehandlingen kan ankes, og ellers kan slike avgjørelser verken ankes eller brukes som ankegrunn. Sammenhengen er slik: § 318 annet ledd lar retten hoppe over fristspørsmål når anken stopper her. § 323 er den tilsvarende ordningen for Høyesterett. Etter § 324 tas slike avgjørelser uten partsforhandling, men retten kan gi partene mulighet til å uttale seg skriftlig. Anker som ikke stoppes, henvises til ankeforhandling etter § 325, og § 322 gjør at enkelte anker over tingrettsdommer kan avgjøres uten ankeforhandling. Eksempel: en siktet er ilagt bare bot og anker. Retten må først samtykke, og samtykker ikke uten særlige grunner.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →