§ 150. Rettslig gransking: hvem som holder den, og hvordan den føres
- Tingretten kan holde gransking utenfor hovedforhandling, og dommeren som forbereder saken kan gjøre det når resultatet skal brukes i hovedforhandlingen.
- Retten som dømmer, kan overlate granskingen til ett eller flere av medlemmene.
- Granskingen føres i rettsboka med en fullstendig redegjørelse.
§ 150
Paragrafen regulerer hvem som kan gjennomføre en gransking, og hvordan den dokumenteres. Gransking betyr at retten undersøker en ting eller et sted direkte, i stedet for å bare høre om det. Hvor granskingen skjer, henger sammen med § 12, som legger enkeltstående rettshandlinger som hovedregel til stedet der personen som skal avhøres bor, eller der tingen antas å være.
Er granskingen ikke en del av hovedforhandlingen, kan tingretten som saken hører under, holde en egen rettslig granskingsforretning. Skal resultatet brukes i hovedforhandlingen, kan også dommeren som forbereder saken ta seg av den. Retten som skal dømme, kan i tillegg la ett eller flere av sine medlemmer gjøre jobben. Da er det ikke nødvendig at alle medlemmene deltar.
Alt skal føres i rettsboka etter § 24. Der kreves en fullstendig beskrivelse av hva som er undersøkt, hvordan det ble gjort, hva man observerte og hvilke konklusjoner det antas å gi. Der det kan ha betydning, bør retten skaffe bilder og tegninger.
Paragrafen åpner rekken av regler om gransking. Retten kan oppnevne sakkyndige til å bistå, og da trengs det ikke rettsvitne (§ 151). Den kan også overlate granskingen eller rapporteringen av resultatene til sakkyndige, helt eller delvis (§ 152). Har retten ikke gitt nærmere føringer, velger de sakkyndige selv fremgangsmåten (§ 153). Siktede kan under visse vilkår la en privat antatt sakkyndig delta eller granske selv (§ 154). Sakkyndige som bistår påtalemyndigheten under etterforskingen, omtales i § 148. Reglene om sakkyndige som partene selv stiller (§ 149) og om fjernavhør av sakkyndige (§ 149a) ligger like foran.