§ 165. Rettspsykiatrisk undersøkelse av siktede

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 165

Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.
Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme
  1. overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62,
  2. tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller
  3. opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2 etter straffeloven § 65.
Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør slik beslutning som regel bare treffes såframt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.
Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette. Kravet til habilitet i § 165 a annet ledd gjelder så vidt mulig tilsvarende for den sakkyndige.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 165
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder rettspsykiatrisk undersøkelse, altså en undersøkelse av siktedes psykiske tilstand utført av oppnevnte sakkyndige (fagpersoner utpekt av retten). Hovedregelen er at retten kan beslutte slik undersøkelse når den finner det nødvendig for å avgjøre saken. I noen saker er undersøkelsen obligatorisk: Den skal alltid gjøres når det er aktuelt å idømme tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eller å la en slik reaksjon fortsette.

Loven har også regler om utsettelse. Hvis siktede nekter for å ha gjort handlingen og det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse, kan retten vente med å ta stilling til begjæringen til spørsmålet om han har begått handlingen er avklart. Dette gjelder ikke i saker som skal behandles av lagmannsretten. Ellers bør utsettelse som regel bare besluttes når det gagner siktede og samtidig ikke skader sakens opplysning. Beslutningen kan omgjøres når som helst. Er det tvil om undersøkelsen er nødvendig, kan påtalemyndigheten eller retten hente inn en foreløpig erklæring fra en sakkyndig som veiledning. Kravet til habilitet i § 165a gjelder så langt det er mulig også for denne sakkyndige.

Bakgrunnen for den obligatoriske undersøkelsen ligger i straffeloven. Etter straffeloven § 62 kan en lovbryter som er utilregnelig overføres til tvungent psykisk helsevern når han har begått eller forsøkt et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, og faren for ny alvorlig krenkelse er nærliggende. Etter straffeloven § 63 kan tvungen omsorg idømmes på tilsvarende vilkår. Etter straffeloven § 65 kan reaksjonene bare opprettholdes så lenge faren for gjentakelse består. Påtalemyndigheten må senest tre år etter siste rettskraftige dom enten avslutte reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten.

§ 165a sier at det som hovedregel skal oppnevnes to sakkyndige. § 166 handler om at undersøkelsen kan skje i fengsel, og § 167 om innleggelse på psykiatrisk sykehus for å vurdere sinnstilstanden. Etter § 168 skal offentlige myndigheter gi sakkyndige de opplysningene de ber om, med mindre det strider mot taushetsplikt. Personundersøkelse (§ 161a, § 162, § 163 og § 164) er en annen type kartlegging, som gjelder siktedes personlighet og livssituasjon.

Eksempel: Retten vurderer å idømme tvungent psykisk helsevern mot en siktet. Da må siktede undersøkes rettspsykiatrisk, uansett hva partene mener om behovet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak