§ 82. Når blir en mistenkt siktet?

Paragrafen avgjør når en mistenkt blir siktet. Det har stor betydning, for det er som siktet man får partsrettighetene (rettighetene til den som er part i saken) og pliktene som resten av loven beskriver. Overgangen skjer når påtalemyndigheten erklærer personen for siktet, når retten tar saken opp mot ham, eller når det brukes tvangsmidler som pågripelse eller ransaking mot ham.

Loven har flere unntak. Først: en innbringelse gjør ikke en person til siktet. Innbringelse betyr at politiet tar en person med til politistasjonen. Etter politiloven § 8 kan det for eksempel skje med den som forstyrrer ro og orden på offentlig sted. Ingen kan holdes lenger enn nødvendig, og aldri over fire timer.

Dernest blir ikke en mistenkt siktet bare fordi det er besluttet å bruke et tvangsmiddel som det ikke skal gis beskjed om. Er beskjeden utsatt, blir personen først siktet når den faktisk gis. Ved skjult etterforskning er det heller ikke nok at påtalemyndigheten ber om å nekte innsyn etter § 242a. Den paragrafen gjør at påtalemyndigheten kan holde noen opplysninger unna mistenkte og forsvareren, blant annet for å verne en kilde eller hindre fare for liv og helse. For de to første tilfellene gjelder et unntak: skal reglene i kapittel 31 brukes, regnes mistenkte likevel som siktet.

Reglene om siktede får også virkning for den som får et krav mot seg eller på annen måte dras inn i saken, se § 2. Den paragrafen sier at blant annet inndragning (at staten tar fra noen verdier) og tap av retten til å føre motorvogn behandles etter straffeprosessreglene, selv om ingen krever straff.

Stillingen som siktet utløser rettigheter og plikter andre steder i kapitlet. § 83 gir vergen partsrettigheter når siktede er under 18 år. § 84 gir vergen samme rolle når siktede antas å være utilregnelig. Er siktede et foretak, tar den personen foretaket utpeker seg av rettighetene, se § 84a. Etter § 85 har siktede møteplikt ved lovlig innkalling.

Eksempel: Politiet tar en person med til stasjonen fordi vedkommende har forstyrret roen på gaten. Det gjør ikke personen til siktet. Erklærer påtalemyndigheten ham derimot for siktet i en straffesak, endrer stillingen hans seg.