§ 183. Fristen for å stille en pågrepet person for retten

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Politiet har som hovedregel to døgn på seg til å stille den pågrepne for tingretten.
Helg og helligdag forlenger ikke fristen.
For personer under 18 år må fremstilling skje senest dagen etter, og barnevernet skal varsles og møte.
Påtalemyndigheten skal møte i retten, med mindre det gir en uforholdsmessig ulempe.

Lovteksten ordrett

§ 183

Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og innen 48 timer etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Dersom det etter en samlet vurdering av omstendighetene i den enkelte sak anses særlig påkrevd, kan den pågrepne fremstilles senere, men likevel aldri senere enn den tredje dagen etter pågripelsen. Domstolloven § 149 gjelder ikke ved beregning av fristen. Er fremstilling for retten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av og forholdene i politiarrest, herunder regler om elektronisk overvåkning. § 187 a gjelder tilsvarende.

Er den pågrepne under 18 år, må slik fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen.

Er siktede under 18 år, skal påtalemyndigheten varsle barnevernstjenesten om fengslingen. Barnevernstjenesten skal møte til hvert fengslingsmøte, med mindre retten finner at deltagelse utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig. Barnevernstjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernsloven og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak. Reglene i § 118 gjelder tilsvarende.

Påtalemyndigheten skal møte med mindre det vil være forbundet med uforholdsmessig ulempe.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 183

Hva betyr dette?

Paragrafen setter en tidsgrense for hvor lenge politiet kan holde en pågrepet person uten at en dommer har vurdert saken. Vil påtalemyndigheten at personen skal bli sittende, må den ta vedkommende med til tingretten og be om fengsling. Det skal skje så raskt som mulig og innen to døgn. Bare når en helhetsvurdering viser at det er særlig påkrevd, kan det ta lenger tid, men aldri ut over tredje dagen etter pågripelsen. Har ikke fremstillingen skjedd dagen etter pågripelsen, må grunnen skrives inn i rettsboken (protokollen fra rettsmøtet).

I praksis gir ikke helg eller helligdag noen ekstra tid. Domstolloven § 149 utvider vanligvis en frist som ender på en fridag til neste virkedag, og fridager telles heller ikke med når fristen er regnet i timer. Denne regelen er satt til side for fremstillingsfristen. Loven åpner også for at Kongen gir nærmere regler om politiarrest, blant annet om elektronisk overvåking. Dessuten gjelder § 187 a tilsvarende. Den handler om løslatelse når grunnen til fengslingen er falt bort eller fristen er ute.

For barn er kravet strengere. Er den pågrepne under 18 år, skal fremstillingen skje snarest mulig og senest dagen etter. Er siktede under 18 år, skal påtalemyndigheten varsle barnevernstjenesten om fengslingen. Barnevernet skal delta i hvert fengslingsmøte, med mindre retten finner det åpenbart unødvendig etter det første møtet. Barnevernet uttaler seg om behovet for tiltak og gir opplysninger om arbeidet som pågår. Påtalemyndigheten skal selv møte, med mindre det ville medføre en uforholdsmessig ulempe.

Paragrafen må ses sammen med nabobestemmelsene. Før fremstillingen kan påtalemyndigheten ha vurdert om pågripelsen skal opprettholdes (§ 179), eller om personen kan slippes mot løfte (§ 181). De nærmeste skal få beskjed etter § 182. Selve avgjørelsen om fengsling treffes etter § 184, og fengslingsfristen settes etter § 185.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →