§ 239d. Hvem kan følge et tilrettelagt avhør, og hvem stiller spørsmål?

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 239d

Tilrettelagte avhør skal følges av
  1. vitnets bistandsadvokat og
  2. siktedes forsvarer, dersom siktede er varslet om avhøret, så fremt det kan skje uten at det er til skade eller fare for vitnet eller etterforskingen.
Tilrettelagte avhør kan følges av
  1. representant fra barnehuset,
  2. representant fra barnevernstjenesten i saker der det straffbare forholdet gir grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon,
  3. vitnets verge,
  4. ytterligere representanter for påtalemyndigheten eller politiet og
  5. andre avhørsleder mener det er hensiktsmessig at følger avhøret.
Representanter som nevnt i andre ledd bokstav b, c og e skal likevel ikke følge avhøret dersom avhørsleder kommer til at hensynet til vitnet eller etterforskingen taler mot det.
Forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist kan, før eller under avhøret, fremme forslag om spørsmål til vitnet. Det samme gjelder bistandsadvokater til andre vitner i saken dersom avhørsleder mener det er hensiktsmessig. Avhørsleder avgjør om spørsmålene skal stilles. Forsvarers spørsmål skal tillates stilt, med mindre hensynet til vitnet klart taler mot det. Avhørsleder avgjør også andre spørsmål om gjennomføringen av avhøret.
Avhørsleder kan pålegge de tilstedeværende taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i avhøret.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 239d
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som skal, kan og ikke skal følge et tilrettelagt avhør. Vitnets bistandsadvokat og siktedes forsvarer skal som hovedregel følge avhøret, men forsvareren bare dersom siktede er varslet om avhøret. Unntaket er når det kan medføre skade eller fare for vitnet eller etterforskingen.

Flere andre kan få følge avhøret når avhørsleder finner det hensiktsmessig. Loven nevner en representant for barnehuset, en fra barnevernstjenesten (når forholdet gir grunn til å være bekymret for omsorgen barnet får), vitnets verge og flere fra påtalemyndigheten eller politiet. Barnevernets representant, vergen og andre som avhørsleder har invitert, skal likevel ikke være med hvis hensynet til vitnet eller etterforskingen taler imot.

Forsvarer, vitnets bistandsadvokat, politietterforsker og påtalejurist kan før eller under avhøret foreslå spørsmål. Det samme kan bistandsadvokater for andre vitner i saken, hvis avhørsleder finner det hensiktsmessig. Avhørsleder bestemmer om spørsmålene stilles. Forsvarerens spørsmål har en sterkere stilling: de skal stilles, med unntak for tilfeller der vitnets beste klart taler imot. Avhørsleder kan pålegge de som er til stede taushetsplikt om det som kommer fram.

Eksempel: Et vitne skal avhøres, og siktede er varslet. Forsvareren og vitnets bistandsadvokat er til stede. Forsvareren foreslår spørsmål under avhøret, og avhørsleder stiller dem så lenge vitnets beste ikke klart taler imot. Avhørsleder pålegger de tilstedeværende taushetsplikt.

Paragrafen må ses sammen med § 239b, som regulerer om mistenkte varsles, siden forsvarerens deltakelse er avhengig av varselet. § 239c gir siktede mulighet til å be om supplerende avhør, og § 239a peker ut avhørsleder som den som leder avhøret og har ansvar for at saken blir opplyst.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak