§ 59a. Klage over påtalemyndighetens vedtak: hvem, hva og frist
- Vedtak som henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg og tiltalebeslutning kan påklages til nærmeste overordnede.
- Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages.
- Klagefristen er tre uker, med en ytre grense på tre måneder ved påtaleunnlatelse og frafall for andre enn den vedtaket rammer.
- Klageinstansens avgjørelse kan ikke påklages.
§ 59a
- henleggelse,
- påtaleunnlatelse,
- utferdigelse av forelegg,
- utferdigelse av tiltalebeslutning,
- beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71 a,
- beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte.
Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
- den som vedtaket retter seg mot,
- andre med rettslig klageinteresse,
- et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.
Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Paragrafen gir en klagerett over viktige avgjørelser påtalemyndigheten tar. Klagen går til nærmeste overordnet påtalemyndighet. Retten gjelder blant annet henleggelse (at saken legges bort), påtaleunnlatelse (at påtale unnlates), forelegg, tiltalebeslutning og overføring til konfliktrådet. Den gjelder også når påtalemyndigheten nekter å ta med et erstatningskrav fra den som er direkte skadelidt, i straffesaken. Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages, og vedtak etter § 67 sjette ledd går til riksadvokaten.
Den som vedtaket retter seg mot, kan klage. Det samme gjelder andre med rettslig klageinteresse og forvaltningsorganer når vedtaket direkte gjelder deres saksområde. Fornærmede med bistandsadvokat kan klage over innholdet i siktelsen når det er bedt om pådømmelse etter § 248, altså tilståelsesdom uten hovedforhandling. Har noen mulighet til å bringe vedtaket inn for retten, faller klageretten bort. Siktede kan likevel klage på påtaleunnlatelse etter § 70, men ikke på et vedtak som starter forfølgning for retten.
Fristen er tre uker fra beskjeden om vedtaket kom fram. Har klageren ikke fått beskjed, teller fristen fra da vedkommende fikk vite om vedtaket, eller burde ha skaffet seg kunnskap om det. Ved påtaleunnlatelse eller når en påbegynt forfølgning frafalles, er det en ytre grense for andre enn den vedtaket rammer: tre måneder etter at vedtaket ble truffet.
Den vedtaket retter seg mot, skal få beskjed om klager fra andre som kommer inn innen fristen. Gjelder klagen påtaleunnlatelse eller frafall mot en siktet, må melding om omgjøring sendes siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten fikk klagen. Klageinstansens avgjørelse kan ikke påklages videre.
Klageordningen bygger på rekken av overordnede. Paragraf 58 plasserer politimestrene under riksadvokaten og statsadvokaten, og § 59 lar overordnet påtalemyndighet overta saker. Paragraf 71 a åpner for overføring til konfliktrådet når straffeskyld anses bevist og fornærmede og siktede samtykker. Paragraf 427 gjelder sivile krav i straffesaken. Nektelse av å ta et slikt krav med kan påklages av den som er direkte skadelidt. Paragraf 67 regulerer hva politiet kan avgjøre, og § 70 lar påtale unnlates ved sammenstøt av flere lovbrudd eller når militær refselse er ilagt. Paragrafene 60 og 61 gjelder ugildhet hos den som behandler saken.
- § 70Påtaleunnlatelse ved flere lovbrudd eller militær refselse
- § 71aOverføring av straffesak til konfliktrådet
- § 427Påtalemyndighetens fremming av sivile krav i straffesaken
- § 248Tilståelsesdom: dom uten tiltalebeslutning og hovedforhandling
- § 58Politimestrene under riksadvokaten og statsadvokaten