§ 106a. Forsvarerens taushetsplikt

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 106a

Forsvareren eller andre som utfører tjeneste eller arbeid for forsvareren eller et advokatkontor denne er tilknyttet, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i straffesaker får vite om:
  1. noens personlige forhold, eller
  2. tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta klientens tarv i saken.
Overtredelse av taushetsplikten etter første ledd kan straffes etter straffeloven § 209.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 106a
Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger forsvareren taushetsplikt, altså en plikt til å holde opplysninger for seg selv. Den gjelder det forsvareren får vite gjennom saken om personlige forhold, og om tekniske løsninger og drifts- eller forretningsforhold som konkurrenter kunne hatt nytte av. Plikten gjelder også andre som arbeider for forsvareren eller advokatkontoret hans. Forsvareren må hindre at utenforstående får tilgang eller kunnskap.

Taushetsplikten har en viktig begrensning. Forsvareren kan bruke opplysningene så langt det trengs for å ivareta klientens interesser i saken. Plikten skal altså ikke stå i veien for selve forsvaret. Eksempel: forsvareren får vite om en virksomhets driftsforhold gjennom saken. Forsvareren kan bruke dem i forsvaret hvis det hjelper klienten, men kan ikke fortelle dem videre til andre.

Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven § 209 (brudd på taushetsplikt). Bestemmelsen gir bot eller fengsel i inntil ett år for den som krenker en taushetsplikt fastsatt i lov eller forskrift. Den rammer også den som utnytter opplysninger for å skaffe seg eller andre uberettiget vinning. Grovt uaktsomme brudd straffes på samme måte, og medvirkning er ikke straffbar.

Paragrafen står blant reglene om forsvarerens stilling. § 106 sier hvem som ikke kan være offentlig forsvarer, og § 107 gir godtgjørelse fra staten. Byttes forsvareren ut etter § 105, gjelder plikten også for den nye. Bistandsadvokaten (fornærmedes advokat) har egne regler i § 107a og § 107c, og der står fornærmedes interesser i sentrum, ikke siktedes.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak