§ 230. Forklaring til politiet: hvem må forklare seg?

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Ingen kan tvinges til å forklare seg for politiet, men offentlig ansatte og visse personer med taushetsplikt i finansbransjen må forklare seg.
Alle kan innkalles til å møte og avklare om de vil forklare seg.
Uteblir noen uten gyldig grunn, kan påtalemyndigheten la vedkommende hente.
Forklaringen skrives ned og skal så langt mulig signeres.

Lovteksten ordrett

§ 230

Politiet kan la oppta forklaring av mistenkte, vitner og sakkyndige, men kan ikke pålegge noen å gi forklaring. Offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune, plikter likevel å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling eller sitt verv, dersom dette kan skje uten å krenke taushetsplikt de har etter lov, forskrift eller instruks.

Vitner som har taushetsplikt etter finansforetaksloven § 9-6 eller § 9-7, verdipapirhandelloven § 10-5 eller verdipapirsentralloven § 8-1, plikter å gi forklaring til politiet om forhold som omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter avtale. Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at forklaring gis, gjelder forklaringsplikten uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i straffesak.

Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første eller annet ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på politistasjon i det politidistrikt hvor vitnet bor eller oppholder seg for å avklare om vedkommende er villig til å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for mistenkte. §§ 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så langt de passer. Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær.

Reglene i §§ 117 første ledd, 118 første og annet ledd, 119 første, annet og tredje ledd og 120 gjelder tilsvarende.

Forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse og så vidt mulig forelegges avhørte til underskrift. Dersom avhørte ønsker det, kan gjennomlesing tre i stedet for opplesing. Krever han endringer, skal disse foretas ved tilføyelse til rapporten. Har det ikke vært anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, skal det gjøres snarest mulig. Av rapporten må det kunne ses om de former loven foreskriver, er iakttatt.

Etter nærmere regler som Kongen gir, kan forklaringer opptas stenografisk eller ved mekaniske midler. Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre i stedet for innføring i rapporten.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 230

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder forklaringer til politiet under etterforskingen, altså før en sak eventuelt kommer for retten. Politiet kan ta imot forklaringer fra mistenkte, vitner og sakkyndige. Hovedregelen er at ingen kan tvinges til å forklare seg for politiet.

Det finnes to grupper som må forklare seg. Den første er ansatte i stat og kommune. De skal forklare seg om det de har fått vite gjennom jobben eller vervet, så sant de ikke bryter en taushetsplikt fastsatt i lov, forskrift eller instruks. Den andre gruppen er personer med taushetsplikt i finansbransjen, for eksempel ansatte i et finansforetak eller et verdipapirforetak. Her går plikten til å forklare seg foran taushetsplikten, også når taushetsplikten bare bygger på en avtale. Finansforetaksloven § 9-6 og verdipapirhandelloven § 10-5 er eksempler på slike regler om kundetaushet. Når sterke allmenne hensyn krever det, gjelder plikten også før politiet har åpnet en formell straffesak.

Selv der det ikke er noen plikt til å forklare seg, kan politiet kalle inn vitner og mistenkte til et møte på politistasjonen i distriktet der de bor eller oppholder seg. Møtet skal avklare om personen vil forklare seg frivillig. Fra reglene om vitner i retten kommer § 110 (innkalling), § 112 (melding om fravær), § 113 (unødig ulempe) og § 114 (særlige grupper) inn så vidt de passer. Uteblir noen uten gyldig grunn etter en lovlig innkalling, kan påtalemyndigheten bestemme at vedkommende skal hentes og føres fram med en gang.

Forklaringen skal skrives ned og leses opp, og den som er avhørt, skal så langt det går skrive under. Den avhørte kan be om å lese den selv i stedet. Ønsker han endringer, føres de inn som tillegg i rapporten. Rapporten må vise at lovens formkrav er fulgt. Kongen kan gi regler om stenografi og tekniske hjelpemidler. Reglene i § 117 om forklaring på noe som er hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, gjelder også her.

Paragrafen står blant reglene om etterforskingen. Neste paragraf, § 231, lar utsendte ansatte i utenrikstjenesten ta forklaringer i utlandet som likestilles med politiets. Før mistenkte avhøres, må han ifølge § 232 få vite både hva saken dreier seg om og at han kan la være å svare.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →