§ 446. Nedsettelse av erstatning etter strafforfølging

Paragrafen setter grenser for erstatningen som siktede ellers har krav på etter § 444 og § 445. Erstatningen skal reduseres eller falle helt bort i flere situasjoner. Siktede kan ha nektet å forklare seg uten god grunn, eller motarbeidet at saken ble opplyst. Han kan ha gitt selv årsak til etterforskningstiltak eller til den fellende dommen. Eller han kan ha unnlatt å begrense skaden så godt han kunne.

Andre ledd er en viktig sperre. Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort bare fordi det er mistanke om at siktede faktisk er skyldig. Det skal altså mer til enn en formodning om skyld.

Tredje ledd åpner for at erstatning kan reduseres eller bortfalle også der forfølgingen er innstilt etter en bestemt del av § 72 første ledd, andre punktum. § 72 regulerer når en forfølging kan innstilles, blant annet inntil dom er falt i første instans og etter at en dom er opphevet.

Eksempel, konstruert: en siktet har vært pågrepet, men frifinnes senere. Har han ved usann forklaring gitt politiet grunn til å foreta tiltak mot seg, kan erstatningen for tapet settes ned.

Paragrafen må leses sammen med § 444 og § 445, som gir selve retten til erstatning for økonomisk tap. § 447 gjelder oppreisning, og § 448 og § 446a gjelder skader som andre eller fartøyer er påført. Krav behandles etter § 449, og forsvarerens stilling er regulert i § 443.