§ 130. Spørsmål om vitnets identitet og bosted
- Rettens leder spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bosted og forhold til partene.
- Vitnet kan oppgi arbeidssted i stedet for bosted, og adressen kan holdes skjult ved fare.
- Anonym vitneførsel i alvorlige saker er regulert i § 130a.
§ 130
Paragrafen regulerer de første spørsmålene rettens leder stiller et vitne, før selve forklaringen. Vitnet skal oppgi navn, fødselsdato, stilling, bosted og forholdet til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn til det, kan lederen spørre om andre forhold som kan påvirke hvor troverdig forklaringen er.
Andre ledd gir vitner et vern mot at adressen deres blir kjent. Vitnet kan oppgi arbeidssted i stedet for bopel. Ved behov kan lederen kreve at bopelen i tillegg oppgis skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen nær, jf. kretsen i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse mot liv, helse eller frihet, eller for et stort velferdstap, kan lederen bestemme at både bopel og arbeidssted bare oppgis skriftlig til retten.
Et konstruert eksempel: Et vitne frykter å bli oppsøkt hjemme av noen som vil skade vitnet. Vitnet oppgir arbeidssted i stedet for bosted. Er faren alvorlig nok, kan lederen sørge for at hverken bosted eller arbeidssted blir oppgitt i salen, bare skriftlig til retten.
Paragrafen er den milde formen for skjult identitet. § 130a går lenger: der kan retten etter begjæring fra statsadvokaten tillate anonym vitneførsel i bestemte alvorlige saker. Ellers ligger § 130 blant reglene om selve avhøringen. Før avhøringen formaner rettens leder vitnene etter § 128, og § 131 gjelder forsikringen som avgis før forklaringen. Etter § 132 gjelder ikke forsikring for alle vitner, og § 133 beskriver hvordan vitnet forklarer seg. § 129 sier at vitner avhøres enkeltvis, og at de som regel ikke bør høre på forhandlingene før de har forklart seg.