§ 261. Gjenåpning av sak avgjort ved forelegg

Paragrafen gir regler for å få en sak som er avgjort ved forelegg tatt opp på nytt. Kravet, som kalles en begjæring om gjenåpning, sendes til tingretten. Det må si hvorfor saken bør åpnes igjen, og hvilke bevis som skal brukes. Reglene om gjenåpning etter dom, § 389 til § 393, gjelder tilsvarende så langt de passer.

Retten går først gjennom begjæringen. Er den åpenbart uten grunnlag, forkaster retten den straks ved kjennelse (en type rettsavgjørelse). Ellers får motparten uttale seg. Retten kan hente inn flere opplysninger og beslutte at bevis skal tas opp, og partene skal få kommentere det som kommer inn. Etter § 270 kan bevisopptak holdes før en hovedforhandling når for eksempel et bevis ellers kan gå tapt, og § 97 gir siktede rett til forsvarer ved slikt bevisopptak når han skal ha forsvarer under hovedforhandlingen, med mindre retten ser det som uproblematisk å klare seg uten.

Retten kan holde muntlig forhandling når det er særlige grunner. Da kan den avhøre parter og vitner eller ta imot annen bevisføring direkte. En slik beslutning kan ikke ankes og kan ikke brukes som ankegrunn. Ved muntlig forhandling skal siktede ha forsvarer hvis forsvarer ville vært nødvendig ved en full ny behandling av saken. Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning tillates. Regelen i § 54 om at rettens leder kan avgjøre visse spørsmål alene, gjelder ikke her.

Blir gjenåpning besluttet, behandles saken på nytt av tingretten, og § 400 gjelder så langt den passer. Den paragrafen sier blant annet at en begjæring om gjenåpning kan trekkes tilbake inntil hovedforhandlingen begynner, og at retten skal frifinne uten hovedforhandling hvis siktede er død. Påtalemyndigheten kan kreve gjenåpning til skade for siktede bare på de grunnene § 393 gir, for eksempel at siktede selv har gjort noe straffbart i forbindelse med saken, eller at nye bevis viser at han er skyldig i noe vesentlig grovere enn det han er dømt for. Paragrafen står ellers etter reglene om anke (§ 259 og § 260) og før tiltalebeslutningen i § 262.