§ 304. Prosedyre og sluttbemerkninger etter bevisføringen

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Aktor og forsvarer holder hvert sine innlegg etter bevisføringen, to ganger hver.
Ser aktor at bevisene ikke holder til domfellelse, må tiltalen frafalles eller frifinnelse kreves.
Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat får sluttbemerkning før tiltalte, som får siste ord.
Ved delt forhandling etter § 288 gjelder reglene for hver del.

Lovteksten ordrett

§ 304

Når bevisførselen er ferdig, får først aktor og så forsvareren ordet. Hver av dem har rett til å tale to ganger. Fremstår det som klart for aktor at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for domfellelse, skal aktor for forholdet det gjelder frafalle tiltalen eller nedlegge påstand om frifinnelse. Før saken tas opp til doms, gis først fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, dernest tiltalte, anledning til å komme med en sluttbemerkning.

Når forhandlingen har vært delt etter reglene i § 288, gjelder første ledd tilsvarende for hver særskilt del av forhandlingen.

Forstår tiltalte ikke det norske språk, eller er han døv, må i det minste de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til den tiltaltes kunnskap.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 304

Hva betyr dette?

Paragrafen styrer siste fase av hovedforhandlingen (rettsmøtet der saken avgjøres): prosedyren. Når bevisføringen er over, tar aktor (påtalemyndighetens representant i retten) ordet først, og deretter forsvareren. Hver av dem kan holde innlegg to ganger. Mener aktor at bevisene ikke rekker til en fellende dom, må aktor selv trekke tiltalen for det forholdet eller be retten frifinne. Det er en plikt, ikke et valg.

Avslutningen har en fast rekkefølge. Like før saken tas opp til doms, får fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat (en advokat som hjelper den skadelidte) si noen avsluttende ord. Tiltalte kommer etter dem, så tiltalte har siste ordet.

Er forhandlingen delt etter § 288, gjelder de samme reglene for hver del. Den paragrafen lar retten forhandle særskilt om skyldspørsmålet, for eksempel når det er tvil om tiltaltes sinnstilstand. Retten kan da enten avslutte med frifinnelse eller avgjøre skylden i en egen kjennelse, og senere fortsette med straff og andre følger. Innleggene og sluttbemerkningene kan derfor komme mer enn én gang i samme sak.

Er tiltalte døv eller forstår ikke norsk, er minstekravet at han får kjennskap til påstandene fra aktor og forsvarer. Kravet gjelder påstandene, ikke nødvendigvis hvert ord i innleggene.

Paragrafen hører sammen med nabobestemmelsene. Etter § 303 bør tiltalte og fornærmede få uttale seg underveis, etter hvert vitne og hvert skriftlig bevis; sluttbemerkningene i § 304 kommer først når alt er ført. § 303a gir etterlatte en egen rett til å fortelle om følgene av handlingen. Etter § 305 kan bare det som er ført under hovedforhandlingen brukes når retten avgjør hva som er bevist. Innleggene bygger derfor på bevisene som faktisk er lagt frem der.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →