§ 392. Gjenåpning ved endret lovtolking eller alvorlig tvil om skyld

Paragrafen er en sikkerhetsventil for siktede. Selv om ingen av grunnene i §§ 390 og 391 passer, kan saken likevel tas opp på nytt til fordel for siktede i to situasjoner. Regelen gjelder bare til gunst for siktede.

Den første er at Høyesterett har gått bort fra en lovtolking den tidligere har lagt til grunn, og at dommen bygger på den gamle tolkingen. Da bygger dommen på en rettsforståelse som Høyesterett ikke lenger står ved.

Den andre er en bredere regel. Det må foreligge spesielle omstendigheter som skaper tvil om dommen er riktig. I tillegg må tungtveiende hensyn tilsi at spørsmålet om siktedes skyld prøves på nytt. Begge vilkårene må være oppfylt, så tvil alene er ikke nok. Regelen gjelder altså skyldspørsmålet, ikke andre sider ved en dom.

Der § 391 lister konkrete grunner, som straffbare handlinger, uriktige forklaringer og nye bevis, er § 392 et fangnett. Motsatt kan § 393 bare brukes av påtalemyndigheten og til skade for siktede, så § 392 gjelder aldri til ugunst. Begjæringen behandles av gjenopptakelseskommisjonen (§ 394). Paragraf 395 regulerer sammensetningen og § 396 habilitet.

Eksempel: Høyesterett har i en senere avgjørelse endret en lovtolking som en tidligere dom mot en siktet var bygd på. Den siktede kan da be om gjenåpning etter første alternativ, uten at det må påvises noe straffbart forhold eller nytt bevis.