§ 381. Rettens behandling av anken før oversendelse

Paragrafen forteller hva retten skal gjøre når noen har anket en kjennelse eller en beslutning. Anken leveres til retten som traff avgjørelsen, og den er derfor første stopp. Mener retten at anken har rett, skal den endre avgjørelsen hvis loven gir adgang til det. Ellers sender den anken med dokumentene uten opphold til ankedomstolen (retten som skal prøve anken).

Andre ledd gjelder anker som ikke kan tas under behandling, fordi retten til å anke mangler eller anken kom for sent. Retten skal da gjøre den ankende oppmerksom på feilen. Anken går likevel til ankedomstolen, med mindre den som anker, trekker den tilbake. Retten kan altså ikke stoppe en anke selv ved å la være å sende den videre.

Tredje ledd handler om motparten. Senest når anken sendes videre, skal retten gi beskjed til den som er eller kan regnes som motpart. Det er ett unntak. Anker påtalemyndigheten et avslag på å bruke et tvangsmiddel (et tiltak mot en person, som fengsling eller ransaking), gis ikke melding hvis meldingen kan ødelegge formålet med tiltaket. Eksempel: Tenk deg at retten har avslått en slik begjæring. Et for tidlig varsel kan da gjøre tiltaket meningsløst.

Paragrafen er ett ledd i en kjede. § 377 sier hvem som kan anke, og § 378 begrenser hvilke avgjørelser under hovedforhandlingen som kan ankes. Fristen er to uker etter § 379, hvis ikke noe annet er bestemt. Etter § 380 skal anken være undertegnet av siktede, eller av forsvareren når forsvareren er advokat. Neste trinn, § 382, sier at en anke som hovedregel ikke utsetter gjennomføringen. Etter § 383 kan de som er berørt, og retten som traff avgjørelsen, sende inn skriftlige uttalelser, og § 384 lar ankedomstolen innhente flere opplysninger. Etter § 385 avgjøres anken ved kjennelse uten muntlig forhandling.