§ 118b. Vitneforklaring og vergers taushetsplikt

Noen personer har verge (en som er oppnevnt til å handle for en annen). Vergen har lovbestemt taushetsplikt etter vergemålsloven. Paragrafen sier at retten ikke kan ta imot en forklaring som ville krenke den taushetsplikten. Retten kan likevel i visse tilfeller selv avgjøre om forklaringen kan tas imot.

Når personen med verge ikke forstår hva et samtykke betyr, avgjør retten ved kjennelse (formell avgjørelse) om forklaringen skal tas imot, i den grad forståelsen mangler. Det samme gjelder hvis den som har verge er mindreårig og ikke kan samtykke selv, og vergen tar avgjørelser som ellers ligger hos den som har foreldreansvaret. Etter vergemålsloven § 17 andre ledd skjer det når ingen har foreldreansvar for den mindreårige, og når den som har det, ikke kan ivareta barnets interesser.

Barnets egen mening teller. Barnelova § 31 sier at barn som er fylt sju år, og yngre barn som kan danne egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si hva de mener før det tas avgjørelser om personlige forhold. Meningen skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra fylte 12 år skal den tillegges stor vekt. Retten må ta hensyn til dette når den vurderer om et mindreårig vitne skal forklare seg.

Paragrafen viser også til § 119 tredje og fjerde ledd. Forbudet gjelder da ikke hvis det er nødvendig å høre forklaringen for å unngå at en uskyldig får straff. Godtar ikke den som har krav på hemmelighold at avhøret er offentlig, holdes det for lukkede dører, og de tilstedeværende kan pålegges taushet. Sammenlign § 118 om offentlig ansattes taushetsplikt og § 121 om vitner som har fått noe betrodd under sjelesorg eller behandling.