§ 262. Tiltalebeslutning og bevisoppgave sendes til retten

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 262

Når påtalemyndigheten har besluttet å reise tiltale, sender den retten
  1. tiltalebeslutningen,
  2. oppgave over de bevis som ønskes ført, med en kort redegjørelse for hva det enkelte bevis skal godtgjøre, og for andre sentrale opplysninger om beviset så langt det er grunn til det,
  3. utdrag av skriftlige bevis som skal føres i medhold av § 302,
  4. opplysning om hvorvidt det er behov for å sette retten med fagkyndige meddommere eller å oppnevne sakkyndige eller rettstolk,
  5. opplysninger av betydning for spørsmålet om oppnevning av forsvarer og bistandsadvokat,
  6. opplysninger av betydning for berammingen av hovedforhandlingen,
  7. påtalemyndighetens syn på behovet for aktiv saksstyring fra rettens side under saksforberedelsen, og
  8. andre opplysninger av betydning for forberedelse til og gjennomføring av hovedforhandlingen.

Bevisoppgaven skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.

Fremmer påtalemyndigheten krav etter § 427, skal den angi kravets faktiske og rettslige grunnlag og hvilke bevis som vil bli ført.
Når hensynet til forsvarlig og konsentrert behandling tilsier det, kan påtalemyndigheten av eget tiltak utarbeide en skriftlig redegjørelse for saken eller for særlige spørsmål som saken reiser.
Straks retten mottar påtalemyndighetens oversendelse, skal den ta stilling til om det skal oppnevnes forsvarer.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 262
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva påtalemyndigheten sender til retten når den har bestemt seg for å ta ut tiltale. Første ledd krever en tiltalebeslutning og en bevisoppgave. Bevisoppgaven skal vise hvilke bevis som skal føres, hva hvert bevis skal vise, og utdrag fra skriftlige bevis. Påtalemyndigheten skal også si fra om behov for fagkyndige meddommere, sakkyndige eller tolk, om hva som er viktig for å oppnevne forsvarer og bistandsadvokat, og hva som har betydning for når hovedforhandlingen kan holdes. I tillegg skal den si hva den mener om rettens behov for å styre saken aktivt.

Tre tilleggsregler følger. Fremmer påtalemyndigheten et sivilt krav (§ 427), må den forklare hva kravet bygger på, faktisk og rettslig, og nevne bevisene. Den kan også skrive en egen redegjørelse for saken eller for enkelte spørsmål når det gir en mer forsvarlig og samlet behandling. Så snart retten har fått oversendelsen, må den ta stilling til om forsvarer skal oppnevnes.

Et eksempel med rollene fra loven: påtalemyndigheten tar ut tiltale og sender retten en bevisoppgave. Den viser at noen vitner skal forklare seg og at et skriftlig bevis skal gjennomgås. Retten må straks vurdere om tiltalte trenger forsvarer, og forsvareren får sakens dokumenter etter § 264. Dette er et konstruert eksempel.

Paragrafen er startpunktet for saksforberedelsen etter tiltale. Tiltalebeslutningen skal snarest forkynnes for tiltalte (§ 263), og forsvareren får de oversendte dokumentene (§ 264). Fornærmede og etterlatte får beskjed om tiltalen etter § 264a. Fremmer påtalemyndigheten et krav på vegne av fornærmede, fastsettes det en frist for å be om endringer i kravet etter § 264b. Skriftlige bevis føres etter § 302 ved at det viktigste pekes ut, uten mer omstendelighet enn behovet krever. Reglene om forelegg (§ 258 til § 261) er et alternativ til tiltale.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak