§ 69. Påtaleunnlatelse: å la være å reise sak

Paragrafen lar påtalemyndigheten la være å reise straffesak selv om skylden anses som bevist. Dette kalles påtaleunnlatelse. Det krever at det finnes særlige grunner til det. Siktede blir ikke dømt av en domstol ved slik unnlatelse. Mener siktede at han ikke er skyldig, kan han etter § 71 kreve at saken bringes inn for retten, hvis ikke påtalemyndigheten frafaller siktelsen. Kravet må fremsettes innen en måned etter at siktede fikk melding om unnlatelsen og om adgangen til å kreve sak reist.

Unnlatelsen kan knyttes til vilkår. Ett mulig vilkår er at siktede ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid. Prøvetiden er to år fra beslutningen, men den kan ikke vare lenger enn foreldelsesfristen (tidsgrensen for å kunne reise sak for handlingen). Var siktede under 18 år da handlingen skjedde, kan prøvetiden settes til en av fire lengder, fra seks til 24 måneder.

Tredje ledd åpner for at unnlatelsen også kan knyttes til vilkår som straffeloven kjenner fra utsatt fullbyrding av straff, for eksempel at siktede skal betale erstatning og oppreisning til den fornærmede. Loven nevner et utvalg av vilkårene i straffeloven, ikke alle. Oppfører siktede seg slik at det gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden fjerne eller endre vilkårene og sette nye. Siktede skal så langt det er mulig få si sin mening før vilkårene fastsettes.

Etter § 70 kan påtale unnlates når straffutmålingsreglene ved flere lovbrudd gjør at straffen ville bli ubetydelig eller falle bort. § 71a åpner for å overføre en sak der skylden anses bevist til megling eller oppfølging i konfliktrådet, hvis saken egner seg og fornærmede og siktede samtykker. § 71b lar påtalemyndigheten overføre saker mot barn under 15 år til barnevernstjenesten. Sammen viser dette at tiltale ikke er eneste utvei. § 65 til § 68 sier hvem som avgjør tiltale og anke.

Eksempel: Påtalemyndigheten anser skylden bevist, men har særlige grunner til å la være å reise sak. Den gir påtaleunnlatelse med lovens vanlige prøvetid og vilkår om at siktede ikke begår nye straffbare handlinger. Mener siktede at han er uskyldig, kan han kreve at saken bringes inn for retten.