§ 123. Nekte å svare ved fare for straff eller store belastninger

Paragrafen gir et vitne rett til å la være å svare når svaret kan bringe vitnet selv i fare for straff. Det samme gjelder når svaret kan ramme personer i kretsen etter § 122 første og annet ledd, altså nære slektninger, ektefelle og tilsvarende. Retten kan likevel sette vernet til side og pålegge vitnet å forklare seg, hvis det er rimelig etter en helhetsvurdering. Momentene er sakens art, hvor viktig forklaringen er for å opplyse saken, og hva det betyr for vitnet å måtte svare.

Loven gir også retten en tredje mulighet. Retten kan frita vitnet når svaret ville gi et stort tap av omdømme eller en annen stor belastning for vitnet eller de nærmeste, og det ville være urimelig å kreve svar. Også her teller sakens art, forklaringens betydning og forholdene ellers.

Andre ledd utvider ordningen. Retten kan frita vitnet for spørsmål som gjelder forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken, på samme måte som etter første ledd. Etter § 122 kan retten også frita disse personene fra vitneplikten som sådan.

Et konstruert eksempel: Et vitne blir spurt om noe som kan vise at vitnets søsken har gjort noe straffbart. Søsken hører til kretsen i § 122, så vitnet kan nekte å svare. Retten kan likevel bestemme at vitnet må svare, hvis den etter helhetsvurderingen finner det rimelig. Hvis retten antar at vitnet har en nekterett, skal den gjøre vitnet oppmerksom på det, jf. § 127. Paragrafen er beslektet med § 124 om forretningshemmeligheter og § 125 om redaktørers kilder, som også gir nekterett. § 119 og § 121 gjelder taushet om betrodde forhold, mens § 120 gjelder hemmeligheter fra tidligere rettsmøter.