§ 47. Anke over retting av dom og ny ankefrist

Paragrafen handler om hva som skjer med ankeretten når en dom blir rettet. Selve rettingen, for eksempel av skrivefeil eller uklare domsgrunner, er ordnet i §§ 44 til 46. Denne bestemmelsen sier hvor langt man kan angripe en slik retting, og hvordan retting påvirker fristen for å anke dommen.

Å anke en rettingsbeslutning er snevrere enn å anke en vanlig dom. Det er ikke nok at man er uenig i innholdet. Ankende part må vise til en feil i måten saken ble behandlet på, eller at retten rettet mer enn den hadde lov til. Rettinger som går utover skrivefeil, åpenbare uriktigheter og de andre feilene som §§ 44 og 45 nevner, kan altså angripes.

Ber en part om retting, gjelder en egen fristregel. Ankefristen for selve dommen begynner ikke å løpe før retten har tatt stilling til begjæringen. Er dommen allerede anket, skal den domstolen som skal behandle anken få beskjed. For rettinger av domsgrunner må begjæringen komme inn på to uker, og motparten skal få uttale seg først. Det følger av § 45.

Blir domsgrunnene rettet etter § 45, får partene en ny ankefrist. Den siktede skal få opplyst når rettingen blir forkynt (formelt overlevert), slik at han vet når fristen starter. Regelen om ny frist nevner bare § 45. For rettinger som retten gjør selv etter § 44, som gjelder skrivefeil, regnefeil og åpenbare utelatelser, sier denne paragrafen ingenting om ny frist.

Eksempel: En part mener domsgrunnene er uklare og ber om retting. Ankefristen er da satt på vent. Når retten har rettet grunnene og rettingen er forkynt for den siktede, får han en ny frist å regne fra.

Sammenhengen med naboparagrafene er viktig. Etter § 46 føres rettinger særskilt inn i rettsboka. Tilleggsdom etter § 48 følger reglene i §§ 45 og 46. Ankefristen har også betydning for § 50, siden en dom blir rettskraftig (endelig og bindende) først når fristen er ute eller anken er avgjort. Står fristen stille på grunn av en begjæring om retting, kan dommen heller ikke bli rettskraftig før spørsmålet er avgjort.