§ 239. Tilrettelagt avhør av barn og sårbare vitner

Paragrafen sier når politiet skal eller kan bruke tilrettelagt avhør. Det er en egen avhørsform for vitner som trenger ekstra hensyn, blant annet barn og personer med psykisk utviklingshemning. Loven skiller mellom tilfeller der tilrettelagt avhør er obligatorisk og tilfeller der det er en valgmulighet.

Avhøret skal tilrettelegges for barn under 16 år i saker om overtredelse av bestemte bestemmelser, blant annet straffeloven kapittel 26. Det samme gjelder personer med psykisk utviklingshemning eller en annen funksjonsnedsettelse som gir tilsvarende behov, i de samme sakene. I andre straffesaker kan tilrettelagt avhør brukes for barn under 16 år når hensynet til dem tilsier det. Ungdom mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagt avhør når de er fornærmet i saker etter noen få bestemmelser i straffeloven. For personer med utviklingshemning eller funksjonsnedsettelse kan ordningen også brukes i andre saker, når hensynet til sakens opplysning eller til vitnet tilsier det. Reglene gjelder også ved forsøk.

De praktiske reglene står i de neste paragrafene. Etter § 239a tas avhøret av en politietterforsker under en jurist fra påtalemyndigheten som avhørsleder. Etter § 239b tas det første avhøret som hovedregel uten at mistenkte varsles. § 239c gir avhørsleder adgang til å ta supplerende avhør. § 239d sier at vitnets bistandsadvokat og siktedes forsvarer skal følge avhøret hvis siktede er varslet og det kan skje uten fare eller skade for vitnet eller etterforskingen.

Sammenhengen med rettslig avhør er viktig. Etter § 237 kan påtalemyndigheten som utgangspunkt ikke be retten om rettslig avhør når avhøret er tilrettelagt. Unntaket er at slikt avhør ikke kan gjennomføres uten at retten medvirker. Tilrettelagt avhør er altså politiets ordning.