§ 219. Gjennomføring, avverging og bortfall av heftelse

Paragrafen sier hva som gjelder når en heftelse skal settes i verk, og når den faller bort. Heftelse betyr at retten binder siktedes formuesgjenstander for et bestemt beløp, for å sikre krav som bot, inndragning eller erstatning.

For selve gjennomføringen låner loven regler fra tvisteloven om arrest (en sikring av et krav). Etter dem skal arrest gjennomføres straks. Retten kan overlate jobben helt eller delvis til namsfogden, som også kan få i oppdrag å finne et formuesgode som kan tas. Gjennomføringen omfatter også å sikre rettsvern og gi partene beskjed om utfallet. Tvistelovens særregel om arrest i luftfartøy er også med. Den siste regelen som lånes, er retten til å la politiet avhende en gjenstand som raskt vil bli ødelagt. Den gjelder i utgangspunktet beslag med sikte på inndragning.

Annet ledd gir siktede en utvei: heftelsen kan avverges ved at han stiller tilstrekkelig sikkerhet. Tvistelovens regel om arrest har samme idé: saksøkte kan alltid avverge gjennomføringen ved å stille sikkerhet for kravet.

Tredje ledd sier når heftelsen faller bort. Det skjer når påtalemyndigheten frafaller den, eller når retten ved kjennelse bestemmer det fordi grunnlaget er borte. Retten kan altså stoppe heftelsen selv om påtalemyndigheten vil beholde den, når grunnlaget er falt bort.

Sammenhengen er slik: § 217 åpner for heftelse. § 218 sier at politiet eller namsfogden setter den i verk, og at påtalemyndigheten straks melder fra til retten. Formue under forvaltning kommer etter § 220. § 221 sier at siktede da mister rådigheten over formuen, og § 222 sier at retten oppnevner en tilsynsmann.

Eksempel: Retten har besluttet heftelse i siktedes formuesgjenstander for et bestemt beløp. Siktede tilbyr sikkerhet som dekker kravet. Da kan heftelsen avverges.