§ 252. Hva tiltalebeslutningen må inneholde
§ 252
- betegnelse av domstolen,
- tiltaltes navn og bopel,
- opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
- en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted.
Paragrafen forteller hva en tiltalebeslutning (dokumentet der påtalemyndigheten formelt reiser tiltale) må inneholde. Den skal signeres og dateres. Videre må den nevne domstolen, tiltaltes navn og bosted, hvilket straffebud som påstås brukt, og en kort og så presis som mulig beskrivelse av forholdet, med tid og sted. Innholdet i straffebudet skal gjengis så langt det trengs i saken.
Er ikke påtalen ubetinget offentlig, altså at det stilles andre vilkår for å forfølge saken, må tiltalebeslutningen vise at de vilkårene er oppfylt.
Krever påtalemyndigheten noe annet enn straff, må det opplyses. Fremmer den et sivilt krav etter § 427, skal den så langt mulig si hvor stort kravet er. Etter § 427 kan påtalemyndigheten på begjæring fremme sivile krav i en offentlig sak. Den som har kravet, må da gi opplysninger om grunnlaget, størrelsen og bevisene.
Et konstruert eksempel: påtalemyndigheten vil tiltale en person for ett forhold og krever samtidig erstatning på vegne av fornærmede. Tiltalebeslutningen må da nevne både straffebudet og det sivile kravet, og kravets størrelse skal så langt mulig oppgis.
Dette er neste steg etter at påtalemyndigheten har bestemt seg for å gå til sak. § 253 sier hvordan tiltalen utvides eller endres før hovedforhandlingen, og § 254 gir aktor adgang til å frafalle tiltalepunkter under hovedforhandlingen. I stedet for tiltale kan påtalemyndigheten utferdige forelegg etter § 255 i saker som kan avgjøres med bot, og § 256 sier hva et forelegg må inneholde. I tilståelsessaker etter § 248 dømmer retten uten tiltalebeslutning. § 251 gjelder saker mot utilregnelige.