§ 210a. Utsatt varsel om utleveringspålegg
- Påtalemyndigheten kan utsette varselet om et utleveringspålegg i åtte uker.
- Retten må godkjenne lengre utsettelse, opptil seks eller fire måneder i visse tilfeller.
- Reglene i § 208a om beslag gjelder tilsvarende.
- Til slutt skal den mistenkte få beskjed.
§ 210a
Et utleveringspålegg (pålegg om å levere fra seg en ting, se § 210) kan ramme både den mistenkte og andre. Denne paragrafen lar påtalemyndigheten vente med å si fra til dem. Da kan politiet få tak i bevis uten at den mistenkte skjønner at etterforskningen har nådd dit. Mistanken må gjelde en handling som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel. I tillegg må et tidlig varsel skade etterforskningen i vesentlig grad, eller det må være strengt nødvendig å holde det tilbake av hensyn til politiets metoder.
Påtalemyndigheten kan selv holde varselet tilbake i åtte uker. Skal det vare lenger, må retten godkjenne det. Retten kan gi åtte uker til om gangen. I saker etter straffeloven kapittel 17 er rammen inntil seks måneder om gangen. Kan etterforskningens art tilsi at en ny vurdering etter åtte uker er uten betydning, kan retten gi inntil fire måneder på en gang. Tallene er de samme som i naboparagrafen om beslag, slik at utleveringspålegg og beslag behandles likt på dette punktet.
Annet ledd sier at reglene i § 208a gjelder tilsvarende. Det får store følger. Etter § 208a skal varselet senest gis når tiltale tas ut, eller når en henlagt sak ikke lenger kan omgjøres. Retten kan la varselet falle helt bort ved henleggelse i to situasjoner: varselet ville skade fremtidig oppklaring eller en annen sak, eller hensynet til politiets metoder gjør det strengt nødvendig. Retten kan også pålegge den som har tingen, å tie overfor den mistenkte. Når fristen er ute, skal de rammede få beskjed på tilsvarende måte, og de har rett til å be retten ta stilling. Ved hast kan påtalemyndigheten gi ordre i stedet for kjennelse i høyst 24 timer.
Paragrafen har flere naboer om samme tema. § 210b gir retten adgang til å pålegge noen å levere ting de først får i fremtiden, og § 210c gir tilsvarende adgang til å utsette varselet for slike pålegg. § 211 er opphevet.
Eksempel: Retten har pålagt et vitne å levere fra seg en ting som kan være bevis. Påtalemyndigheten mener at et varsel til den mistenkte vil ødelegge etterforskningen. Den kan da selv utsette varselet i åtte uker. Trengs mer tid, må retten godkjenne en forlengelse. Når tiden er ute, skal den mistenkte få beskjed.