§ 284. Å sende tiltalte eller andre ut av rettssalen

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 284

Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Retten kan også beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. § 130 a. Det samme gjelder når et anonymt vitne skal avhøres. Også andre personer kan av de samme grunner pålegges å forlate rettssalen. Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten beslutte at det settes i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta vitnet.
Blir en tiltalt utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette, når ikke retten finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.
§ 245 annet ledd gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 284
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder når retten kan sende noen ut av rettssalen mens andre forklarer seg. Hovedregelen er at tiltalte skal være til stede under forhandlingen (§ 280), så dette er et snevert unntak med krav om særlig grunn.

Tiltalte kan pålegges å gå ut mens en medtiltalt eller et vitne avhøres, når retten har særlig grunn til å frykte at forklaringen blir tilbakeholden. Det samme gjelder under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel etter § 130 a, og når et anonymt vitne avhøres. Også andre personer kan pålegges å gå ut av de samme grunnene.

Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller vitner under 18 år er terskelen noe annerledes. Da kan retten sende ut tiltalte eller andre også når særlige grunner tilsier at hensynet til den som forklarer seg, veier tungt. I stedet for å sende noen ut kan retten sørge for tiltak som hindrer at vedkommende ser vitnet.

Blir tiltalte utvist fordi han forstyrrer forhandlingen, etter domstolloven § 133, kan forhandlingen fortsette hvis retten ikke mener nærværet er nødvendig for å opplyse saken. Domstolloven § 133 gir rettens leder ansvar for orden og verdighet, og lar retten vise ut folk som forstyrrer eller krenker domstolens verdighet. De som er med i saken, kan bare vises ut hvis de fortsetter å opptre utilbørlig etter å ha blitt tilrettevist.

Er noen sendt ut, gjelder § 245 andre ledd tilsvarende. Når vedkommende kommer tilbake, skal han få vite hva som ble forhandlet mens han var borte. Det gjelder ikke opplysninger som kan avsløre identiteten til et anonymt vitne. Etter § 130 a kan retten også sende ut den som statsadvokaten har bedt om ikke å gi vitnets navn, men bare så langt det trengs for å hindre at identiteten blir kjent.

Sammen med § 280, § 281 og § 282 utgjør denne regelen reglene om tiltaltes tilstedeværelse. Etter § 285 og § 286 kan forhandlingen begrenses til enkelte spørsmål, og § 287 og § 288 gir retten mulighet til å dele opp forhandlingen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak