§ 237. Rettslig avhør, gransking og sakkyndige under etterforskingen

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Påtalemyndigheten kan be retten om rettslig avhør, gransking eller sakkyndige under etterforskingen.
Retten må som regel følge begjæringen, men kan avslå hvis forholdet ikke er straffbart.
Ved tilrettelagt avhør kan rettslig avhør bare kreves når avhøret ikke kan gjennomføres uten retten.
Fornærmede kan be om en sakkyndig som kartlegger helseskader.

Lovteksten ordrett

§ 237

Påtalemyndigheten kan begjære rettslig avhør, rettslig gransking eller oppnevning av sakkyndige til bruk for etterforskingen. Retten plikter å etterkomme begjæringen, med mindre den finner at det forhold som etterforskingen gjelder, ikke er straffbart, eller at straffansvaret er falt bort, eller at det ikke er lovlig adgang til å ta begjæringen til følge. Ved begjæring fra en politistasjonssjef prøver retten likevel fullt ut om begjæringen er tilstrekkelig begrunnet. Adgang til å begjære rettslig avhør gjelder ikke ved tilrettelagt avhør etter § 239 med mindre tilrettelagt avhør ikke lar seg gjennomføre uten rettens medvirkning.

Retten kan etter begjæring fra fornærmede oppnevne en sakkyndig under etterforskingen for å utrede hvilke helseskader fornærmede er påført dersom det er nødvendig for å avgjøre vedkommendes krav etter § 3.

Bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen kan holdes når vilkårene etter § 270 første ledd foreligger, og det ikke uten skade, tidsspille eller omkostning kan utstå til spørsmålet om tiltale er avgjort.

Retten kan av eget tiltak ta slike skritt som hensiktsmessig kan gjøres i forbindelse med det som begjæringen går ut på.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 237

Hva betyr dette?

Paragrafen lar påtalemyndigheten bruke domstolen som hjelpemiddel under etterforskingen. Påtalemyndigheten kan be retten om rettslig avhør, om rettslig gransking eller om at det oppnevnes sakkyndige. Retten må som regel etterkomme begjæringen. Den kan nekte hvis den mener forholdet ikke er straffbart, at straffansvaret er falt bort, eller at det mangler lovlig adgang til å gjøre det som er bedt om. Kommer begjæringen fra en politistasjonssjef, prøver retten selv om begjæringen er godt nok begrunnet.

For tilrettelagt avhør (et særskilt opplegg for barn og enkelte andre sårbare vitner, jf. § 239) er hovedregelen at påtalemyndigheten ikke kan be om rettslig avhør. Unntaket gjelder bare hvis det viser seg umulig å få tatt et slikt avhør uten hjelp fra retten.

Andre ledd gir fornærmede en egen mulighet. På begjæring fra fornærmede kan retten peke ut en sakkyndig som skal kartlegge skadene fornærmede har fått på helsen, mens etterforskingen pågår. Det gjelder bare når dette trengs for å ta stilling til fornærmedes krav etter § 3. Kravene etter § 3 er rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, og som kan behandles sammen med straffesaken. Her henger derfor § 237 sammen med § 236, der fornærmede blir spurt om slike krav ved første avhør.

Tredje ledd gjelder bevisopptak (å sikre bevis utenfor selve hovedforhandlingen). Opptak kan holdes når vilkårene i § 270 første ledd er oppfylt, og beviset ikke kan vente til spørsmålet om tiltale er avgjort uten skade, tidstap eller ekstra kostnader. Etter § 270 kan opptak for eksempel holdes når et vitne er fritatt for møteplikt, eller når beviset står i fare for å forsvinne eller miste verdi. Fjerde ledd lar retten på eget initiativ gjøre andre nyttige skritt som henger sammen med det påtalemyndigheten har bedt om.

Paragrafen kommer rett etter § 236 om fornærmedes første avhør. Første ledd viser til tilrettelagt avhør i § 239. Etter § 239a er det politiet som tar slike avhør, med en jurist fra påtalemyndigheten som leder, og retten er altså bare inne når dette ikke lar seg gjøre.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →