§ 187. Varetekt etter dom og løslatelse ved frifinnelse
- Etter ubetinget dom kan varetekten vare i inntil fire uker.
- Frifinnelse, betinget dom, bot, samfunnsstraff eller allerede sonet straff betyr umiddelbar løslatelse.
- Ved anke på stedet kan retten kjenne at siktede holdes fengslet en tid når særlige grunner taler for det.
§ 187
Paragrafen regulerer hva som skjer med en person i varetekt når dommen faller. Er siktede dømt til ubetinget fengsel, eller en anke over en slik dom er forkastet, kan han eller hun bli sittende i inntil fire uker etter dommen, med mindre retten bestemmer noe annet. Skal fengslingen vare lenger, avgjør retten det etter fristreglene i § 185.
Motsatt skal den som frifinnes, løslates med en gang. Det samme gjelder ved betinget dom, ved ren bot eller samfunnsstraff, og når fengselsstraffen allerede er sonet gjennom tiden i varetekt.
Det finnes en unntaksregel for saker der siktede eller påtalemyndigheten allerede i rettssalen sier at dommen vil bli anket, eller at anke vil bli vurdert. Retten som har avsagt dommen, kan da, når særlige grunner taler for det, bestemme ved kjennelse at siktede holdes fengslet i et bestemt tidsrom. Skal fengslingen fortsette utover dette, avgjøres det etter § 185.
Eksempel, konstruert med rollene i loven: En siktet som har sittet i varetekt blir dømt til ubetinget fengsel og erklærer anke. Retten kan holde ham fengslet en periode fremover, men bare hvis særlige grunner taler for det og retten treffer kjennelse om det. Får siktede i stedet en betinget dom, går han fri fra rettssalen.
Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. § 185 gir fristene og forlengelsesreglene for fengslingen, § 187a slår fast at den som er fengslet, skal løslates når grunnen er borte eller fristen er ute, og § 188 lister alternativer til fengsling. Disse reglene sammen gir en helhet fra fengslingsmøtet til dom.