§ 8. Direkte anke til Høyesterett fra tingrettsdom

Hovedregelen er at en tingrettsdom ankes til lagmannsretten, og at en dom fra lagmannsretten kan ankes videre til Høyesterett. § 8 gir en snarvei. Den som vil anke en dom som egentlig hører under lagmannsretten, kan i stedet sende anken rett til Høyesterett. Da hopper saken over ett ledd. Snarveien er ikke en rett. Høyesteretts ankeutvalg må gi samtykke først.

Ankeutvalget kan si ja i to situasjoner. Den første er at anken tar opp et rettsspørsmål som får betydning også for andre saker enn akkurat denne. Den andre er at det haster spesielt å få en avgjørelse. Ett av vilkårene er nok. Passer ingen av dem, går anken den vanlige veien via lagmannsretten.

Fremgangsmåten er enkel. Den som anker, ber om samtykke i samme omgang som ankeerklæringen (den formelle meldingen om at man anker) leveres. Ankeutvalget får søknaden sammen med sakens dokumenter. Motparten skal få uttale seg før utvalget bestemmer seg. Begge sider får dermed si sitt om snarveien er riktig.

I § 5 står det at tingretten er første instans i alle saker. Etter § 6 hører anker over tingrettens saker under lagmannsretten, og etter § 7 hører anker over lagmannsrettens saker under Høyesterett. I Høyesterett er det ankeutvalget som avgjør anker over kjennelser og beslutninger (avgjørelser som ikke er dommer). § 8 er altså et unntak fra rekkefølgen tingrett, lagmannsrett, Høyesterett.

Eksempel: Noen er dømt i tingretten, og anken reiser et rettsspørsmål som mange lignende saker vil komme til å handle om. Den som anker, ber om at anken går rett til Høyesterett. Motparten uttaler seg, og ankeutvalget avgjør om snarveien åpnes.