§ 87. Hva stevningen skal si om å utebli
- Stevningen må opplyse om følgene av å utebli.
- Er fremmøte nødvendig, kan siktede bli hentet. Er det unødvendig, kan saken gå uten ham.
- Er det tvil, skal begge mulighetene nevnes.
- Siktede kan også få vite at han kan samtykke i pådømmelse i sitt fravær.
§ 87
Paragrafen sier hva siktede skal få vite i stevningen om følgene av å utebli. Det finnes tre varianter, avhengig av hvor viktig det er at han møter. Er fremmøte påkrevd, skal stevningen advare om at han kan bli hentet hvis han ikke kommer. Er det unødvendig at han er der, skal han få vite at saken kan gå videre uten ham.
Er det uklart om fremmøte trengs, skal stevningen nevne begge mulighetene: han kan bli hentet, eller saken kan behandles uten at han er til stede. Til slutt kan siktede få opplyst at han kan samtykke i at saken avgjøres i hans fravær. Loven sier at dette skjer «etter omstendighetene».
§ 86 regulerer selve innkallingen: stevningen skal angi domstol, sted, tid og hva saken gjelder. § 87 kommer på toppen og bestemmer hvilken tilleggsopplysning om uteblivelse som må stå der. Det har praktisk betydning. Etter § 85 har siktede møteplikt ved lovlig innkalling. Etter § 88 kan retten beslutte pågripelse hvis en stevnet siktet uteblir uten opplyst gyldig fravær, og § 88 viser selv til § 87. En stevning som advarer om avhenting, er dermed en del av grunnlaget for at avhenting kan brukes.
Møter siktede, er neste steg første avhør. Etter § 90 spørres han da om personalia, gjøres kjent med siktelsen og får vite at han ikke har plikt til å uttale seg. Etter § 91 spør rettens leder om han vil forklare seg. § 89 lar det offentlige dekke reiseutgifter for den som ikke har råd.
Eksempel: Retten mener at siktedes fremmøte ikke er nødvendig. Stevningen sier da at saken kan gå sin gang selv om han ikke kommer, og den kan også minne ham om muligheten til å samtykke i at saken avgjøres i hans fravær.