§ 186. Samkvem med forsvarer og begrensninger under varetekt

Paragrafen har to sider. For det første har den som er pågrepet eller fengslet, en rett til å snakke og skrive med sin offentlige forsvarer uten at noen kontrollerer det. Den retten kan ikke rokkes av retten eller politiet. For det andre kan retten pålegge begrensninger overfor den fengslede, men bare så langt hensynet til etterforskingen krever det og ved kjennelse.

Slike begrensninger kan være at den fengslede ikke får besøk, ikke får sende eller motta brev og andre forsendelser, eller at besøk og brev bare kan skje under politiets kontroll. Post og besøk fra offentlige myndigheter rammes bare hvis kjennelsen sier det uttrykkelig. Fengslede under 18 år skal som hovedregel kunne ha kontakt med nær familie, med mindre særlige omstendigheter taler imot. Retten kan også nekte tilgang til aviser og kringkasting og utelukke den fengslede fra samvær med bestemte medinnsatte. Dette kalles delvis isolasjon. Retten kan overlate til påtalemyndigheten å velge hvilke innsatte det gjelder.

Kjennelsen må vise hvordan etterforskingen ville lide uten forbudet eller kontrollen. Den skal også slå fast at tiltaket står i rimelig forhold til saken. Paragrafen viser til at § 187 a gjelder tilsvarende. Det betyr at den fengslede skal løslates så snart grunnen for fengslingen er borte eller fristen er utløpt. Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 4 for hverdagen i fengselet.

Sammenhengen: Full isolasjon, altså utestengelse fra alt fellesskap med andre innsatte, er regulert for seg i § 186a, og kan ikke brukes mot siktede under 18 år. Fristene for fengslingen følger av § 185. Den som er fengslet, kan også slippe fengsel hvis retten velger tiltak etter § 188 i stedet, og § 184 og § 184a regulerer selve fengslingsmøtet og veiledningen til siktede.