§ 272a. Særskilt dommer: krav om å nekte innsyn eller avskjære bevis
- En egen dommer, ikke rettens vanlige dommere, avgjør statsadvokatens krav om å nekte innsyn eller avskjære bevis.
- Kravet bør komme sammen med oversendelsen av tiltalebeslutningen, og som regel senest to uker før hovedforhandlingen.
- Kjennelsen binder retten under hovedforhandlingen, med få unntak.
- Dommerens nei til å endre kjennelsen kan ikke ankes.
§ 272a
Noen ganger vil påtalemyndigheten holde tilbake opplysninger fra den siktede og forsvareren, eller hindre at et vitne forklarer seg om bestemte forhold. Slike krav går ikke til de dommerne som skal ta stilling til skyld. De avgjøres av en egen dommer, kalt den særskilte dommeren. Paragrafen sier hvem som avgjør, når kravet bør komme, og hvor lenge avgjørelsen binder.
Bakgrunnen er reglene om unntak fra innsyn og om bevisavskjæring. Etter § 242 a kan det gjøres unntak blant annet når innsyn kan true noens liv, helse eller frihet, eller kan avsløre en person som har gitt politiet opplysninger. Unntaket må være «strengt nødvendig» og kan ikke gå vesentlig ut over forsvaret. § 292 a gir en tilsvarende mulighet for vitneforklaringer om forhold som påtalemyndigheten ikke selv vil bruke som bevis.
Tidspunktet har betydning. Statsadvokaten bør sende kravet samtidig med at tiltalebeslutningen og bevisoppgaven går til retten etter § 262, og som hovedregel ikke senere enn to uker før hovedforhandlingen. Etter § 264 skal dokumenter med opplysninger det er nektet innsyn i, holdes utenfor det som sendes forsvareren, med mindre grunnen er falt bort. For tiltalte uten forsvarer viser § 267 til de samme reglene.
Når den særskilte dommeren har avgjort saken, står avgjørelsen fast også under hovedforhandlingen. Det finnes to unntak. Påtalemyndigheten kan selv velge å legge frem opplysningene. Eller grunnen til unntaket kan ha falt bort, og da må særlig tungtveiende hensyn tale for å endre kjennelsen. Dommerens nei til å endre kan ikke ankes. Etter § 242 a kan retten heller ikke ta imot forklaring om innholdet i det som er unntatt, og statsadvokatens begjæring blir ikke en del av straffesaksdokumentene.
Eksempel: Statsadvokaten mener at et dokument vil avsløre en informant hvis forsvareren får lese det. Statsadvokaten ber den særskilte dommeren om unntak i god tid før hovedforhandlingen. Dommeren tar kravet til følge. Under hovedforhandlingen ber forsvareren retten om å se på spørsmålet på nytt, men kjennelsen står fast så lenge grunnen består.