§ 52. Kjennelser i straffesaker: begrunnelse, meddelelse og omgjøring

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Kjennelser skal begrunnes, og de skal meddeles raskt til dem saken angår, med opplysning om ankefrist.
Med flere fagdommere er det nok at én er til stede ved avsigelsen, men hver dommer kan kreve at alle møter.
Ved anonym vitneførsel får forsvareren og en særskilt advokat innholdet, ikke siktede.
Prosessledende kjennelser kan retten omgjøre selv, hvis ingen har ervervet en rett.

Lovteksten ordrett

§ 52

Kjennelser skal ha grunner. Dessuten får §§ 31-37, 41 og 43 tilsvarende anvendelse om det er anledning til det. Består retten av flere dommere som alle er fagdommere, trenger bare en av dommerne å være til stede i det rettsmøtet der kjennelsen blir avsagt. I så fall underskrives kjennelsen av de øvrige dommerne før den siste dommeren avsier kjennelsen ved underskriving eller avlesning. Enhver dommer kan likevel kreve at kjennelsen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede.

Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.

Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, skal den siktede opplyses om dette. For øvrig skal han ikke gjøres kjent med innholdet i kjennelsen. Kjennelsen skal i stedet meddeles forsvareren, hvis ikke forsvareren har motsatt seg å få opplysninger om vitnets identitet, og advokat oppnevnt etter § 100 a. Opplysninger i kjennelsen som det er besluttet at forsvareren ikke skal opplyses om, jf. § 130 a tredje ledd fjerde punktum, skal ikke meddeles forsvareren. Forsvareren kan anke avgjørelsen på den siktedes vegne. Kjennelsen skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.

Prosessledende kjennelser kan omgjøres av den rett som har avsagt dem, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får §§ 44-48 og 50 tilsvarende anvendelse på kjennelser.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 52

Hva betyr dette?

Denne paragrafen er den generelle regelen for kjennelser. En kjennelse er en avgjørelse retten treffer i en straffesak uten at det er selve dommen. Retten må begrunne den. Reglene om rådslagning, avstemning og dommeres uenighet, som ellers gjelder for dommer, brukes tilsvarende når de passer.

I praksis er det enkelt når retten har flere fagdommere. Da holder det at én av dem er til stede når kjennelsen blir avsagt. De andre har skrevet under på forhånd. Hver dommer kan likevel kreve at alle møter. Retten må sørge for at siktede og andre som saken gjelder får kjennelsen så fort som mulig. Kan den ankes, skal de også få vite hvor lang tid de har og hvordan de går fram.

Anonym vitneførsel er en særregel. Da kan vitnets navn eller andre opplysninger som avslører hvem det er, holdes tilbake. Siktede får beskjed om at dette er besluttet, men ikke innholdet i kjennelsen. Innholdet går i stedet til forsvareren og til en offentlig advokat som retten har oppnevnt spesielt for slike saker (§ 100 a). Forsvareren kan selv si nei til å få vite hvem vitnet er, og opplysninger som retten har bestemt skal holdes tilbake fra ham, får han ikke. Han kan anke på siktedes vegne, og kjennelsen skal oppbevares strengt sikret etter regler fra Kongen. Vilkårene for anonym vitneførsel står i § 130 a. Der er hovedpoenget at tiltaket må være strengt nødvendig og ikke skape vesentlige problemer for forsvaret. Paragraf 234 a gir en tilsvarende ordning når politiets kilder eller informanter skal holdes skjult.

Retten kan selv endre en prosessledende kjennelse, så lenge ingen har ervervet en rett som taler imot det (en rett en part allerede har fått). For øvrig gjelder reglene i §§ 44 til 48 og 50 tilsvarende. Blant annet er anke over rettelser snever og kan bare bygge på saksbehandlingsfeil eller at rettelsen går for langt (§ 47). Noe som ble glemt, kan tas inn i en tilleggsdom (§ 48). Paragraf 50 regulerer når en dom blir rettskraftig, det vil si endelig. Paragraf 53 gir nesten samme regler for beslutninger som verken er dommer eller kjennelser.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →