§ 377. Hvem kan anke en kjennelse eller beslutning?
- Den som blir rammet av en kjennelse eller beslutning, kan som hovedregel anke den.
- Skjønnsmessige avgjørelser om saksbehandling kan bare angripes som uforsvarlige eller klart urimelige.
- Ved siktedes død kan pårørende anke, og påtalemyndigheten kan anke til gunst for siktede.
- Frist, form og videre behandling av anken står i § 379 til § 381.
§ 377
Paragrafen er hovedregelen om hvem som kan anke en kjennelse eller en beslutning. Det vil si avgjørelser fra retten som ikke er selve dommen. Alle som blir rammet av avgjørelsen, kan som utgangspunkt anke. Det gjelder ikke hvis den rammede kan bruke avgjørelsen som grunnlag for anke over en dom, eller hvis en annen lovregel sier at avgjørelsen ikke kan angripes.
Andre ledd gjelder avgjørelser om saksbehandlingen som bygger på et skjønn over hva som er hensiktsmessig og forsvarlig. Her er anken begrenset. Den kan bare gå ut på at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. At retten kunne ha valgt en annen løsning, er ikke nok. På den måten får rettens skjønn et visst vern, mens klare feil fortsatt kan prøves.
Tredje ledd sier at §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende. Etter § 308 kan nære pårørende og arvinger, blant annet ektefelle og søsken, anke i stedet for siktede når siktede er død. Etter § 309 kan påtalemyndigheten anke til gunst for siktede. Det gjelder også når dommen er rettskraftig (ikke lenger kan angripes på vanlig måte), og selv om siktede er død.
Eksempel: En person som ikke er siktet, blir rammet av en avgjørelse retten treffer underveis i saken. Vedkommende har ingen dom å anke, og kan derfor ikke ta opp avgjørelsen der. Som en av dem som rammes, kan personen likevel anke selve avgjørelsen etter denne paragrafen. Sier en annen lovregel at avgjørelsen er uangripelig, stopper det ankeretten.
Paragrafen må leses sammen med naboene. § 378 begrenser hvilke avgjørelser fra selve hovedforhandlingen (rettsmøtet der saken behandles) som kan ankes. Bare bestemte typer slipper gjennom, som avvisning eller utsettelse av saken og avgjørelser om fengsling. § 379 setter fristen til to uker, hvis ikke noe annet gjelder. Etter § 380 fremsettes anken skriftlig eller muntlig for retten som traff avgjørelsen. Ifølge § 381 kan den retten endre avgjørelsen hvis den finner anken grunnet og loven tillater det. Ellers sendes saken til ankedomstolen (retten som skal prøve anken). § 376c til § 376f er opphevet og har ikke innhold. § 315 viser til denne paragrafen.