§ 130a. Anonym vitneførsel
- Retten kan tillate anonym vitneførsel etter begjæring fra statsadvokaten, i bestemte alvorlige saker.
- Vilkåret er fare for alvorlig lovbrudd mot vitnet eller nærstående, og at tiltaket er strengt nødvendig.
- Dommere og aktor får som hovedregel vite identiteten, og de som får vite den, har taushetsplikt.
- Kjennelsen må begrunnes, og omgjøring hindrer at vitnet føres med full identitet uten samtykke.
§ 130a
- for et alvorlig lovbrudd som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, eller
- for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt foran blir vesentlig vanskeliggjort.
- at vitnets navn ikke opplyses,
- at det ikke gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, eller
- at det settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.
Dommere, aktor, forsvarer eller advokat oppnevnt etter § 100 a og bistandsadvokat skal opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken. Opplysningene skal likevel ikke gis til forsvareren dersom han motsetter seg det. Dersom det foreligger et særlig behov for å begrense kretsen av personer som kjenner vitnets identitet, kan retten etter begjæring fra statsadvokaten bestemme at lekdommere, bistandsadvokat eller forsvarer ikke skal opplyses om vitnets navn eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.
Paragrafen gjør det mulig å skjule et vitnes identitet i retten. Retten kan tillate anonym vitneførsel etter begjæring fra statsadvokaten, og bestemmer det ved kjennelse. Ordningen gjelder bare bestemte, alvorlige straffbare forhold. Blant dem er folkemord (straffeloven § 101), terrorhandlinger (straffeloven § 131), terrortrusler (straffeloven § 134), kapring av fly og skip (straffeloven § 139), motarbeiding av rettsvesenet (straffeloven § 157) og grov narkotikaovertredelse (straffeloven § 232). Vilkåret er at det kan være fare for et alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet hvis identiteten blir kjent. Faren kan ramme vitnet eller nærstående etter § 122. Alternativt kan vilkåret være at det blir mye vanskeligere for vitner å delta skjult i etterforskning av liknende saker.
Andre ledd setter en høy terskel. Anonym vitneførsel kan bare tillates når det er strengt nødvendig, og når det ikke skaper vesentlige betenkeligheter for siktedes forsvar. Retten må altså veie vitnets sikkerhet mot siktedes mulighet til å forsvare seg.
Tredje ledd beskriver tiltakene. De kan være at navnet holdes tilbake, at andre opplysninger som kan avsløre vitnet holdes tilbake, eller at det brukes fysiske eller tekniske grep for å skjule vitnet. Som hovedregel får dommerne, aktor, forsvareren og bistandsadvokaten vite hvem vitnet er. Forsvareren kan selv motsette seg å få vite det. Er det særlig behov for å begrense kretsen, kan retten etter begjæring fra statsadvokaten bestemme at lekdommerne, bistandsadvokaten eller forsvareren ikke får vite navnet. Er det begjært at forsvareren ikke skal få vite navnet, må retten etter § 100a oppnevne en offentlig advokat for den mistenkte. Advokaten ivaretar den mistenktes interesser i behandlingen av begjæringen, får ikke ta kontakt med den mistenkte og har taushetsplikt.
Fjerde ledd pålegger alle som får vite identiteten taushetsplikt. Avslår retten begjæringen, faller taushetsplikten bare bort når det er klart at påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet med full identitet etter § 130. Politifolk som kjenner identiteten har samme taushetsplikt. Femte ledd sier hvem som avgjør. Før hovedforhandlingen avgjør tre fagdommere i lagmannsretten og rettens leder alene i tingretten. Ønsker statsadvokaten at lekdommerne ikke skal få vite navnet, avgjør fagdommerne alene også under hovedforhandlingen.
Kjennelsen som tillater anonymitet, skal si hvilket saksforhold retten har funnet bevist og hvilke grunner den har lagt vekt på. Syvende ledd lar retten sende bort personer fra rettssalen mens begjæringen behandles, hvis statsadvokaten har bedt om at de ikke skal få vite identiteten, og bare så langt det trengs. Tiltalte kan også bes forlate salen, jf. § 284. Blir kjennelsen omgjort, kan vitnet ikke føres med full identitet uten eget samtykke.