§ 173a. Pågripelse ved brudd på vilkår
Lovteksten ordrett
§ 173a
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
- det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
- det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
- han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
Hva betyr dette?
Paragrafen gjelder pågripelse ved mistanke om at noen har brutt vilkår som følger av en dom eller en løslatelse. Den peker blant annet på straffeloven § 39, som gjelder brudd på vilkår ved utsatt fullbyrding av straff, og straffegjennomføringsloven § 44, som gjelder brudd på vilkår ved prøveløslatelse.
Det må være skjellig grunn til mistanke, og i tillegg ett av tre forhold: frykt for at personen vil unndra seg straffen, behov for å hindre flere brudd, eller at personen selv ber om pågripelse. Paragrafen står ved siden av hovedregelen i § 171, og kravet i § 170a om forholdsmessighet gjelder også her.
Gratis vurdering
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.