§ 99. Forsvarer når det kan bli lang ubetinget fengselsstraff

Paragrafen krever forsvarer i saker som er sendt til retten for pådømmelse etter § 248, når retten skal vurdere ubetinget fengsel i mer enn seks måneder. Paragraf 248 gjelder tilståelsesdom, der tingretten kan dømme uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Det forutsetter at siktede har tilstått uforbeholdent, og at tilståelsen støttes av andre opplysninger. Uten kravet i § 99 kunne slike saker gått uten forsvarer.

Kravet har to unntak. Det første gjelder visse vegtrafikksaker, blant annet ruspåvirket kjøring, som vegtrafikkloven § 22 regulerer. Etter den loven regnes alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille i blodet som påvirkning i alle tilfeller. Det andre unntaket er at retten finner det uproblematisk at siktede er uten forsvarer, ut fra sakens art og forholdene ellers.

To andre regler går motsatt vei og er ufravikelige. Var siktede under 18 år da handlingen skjedde, og det er spørsmål om ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal han alltid ha forsvarer. Det samme gjelder når fornærmede har fått oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a. Den paragrafen gir rett til bistandsadvokat i saker om bestemte lovbrudd der fornærmede kan få betydelig skade, og kan også gjelde etterlatte eller saker om besøksforbud.

Eksempel: Påtalemyndigheten ber tingretten dømme en siktet som har tilstått, og det kan bli ubetinget fengsel i over seks måneder. Da skal siktede ha forsvarer, med mindre retten finner det uproblematisk å være uten.

Retten skal oppnevne offentlig forsvarer etter § 100. I saker om brudd på vilkår, for eksempel etter løslatelse på prøve, gjelder en tilsvarende regel for domfelte i § 100 c. Paragraf 100 a og § 100 b gjelder oppnevning av advokat ved bestemte tvangsmidler og forsvarer ved besøksforbud.