§ 264a. Fornærmede og etterlatte etter at tiltale er tatt ut

Paragrafen gir fornærmede (den som er utsatt for lovbruddet) og etterlatte en rolle når tiltale er tatt ut. Påtalemyndigheten skal gi dem beskjed om at det er tiltalt, og om at de kan be om å få se tiltalebeslutningen. Etterlatte omfatter de pårørende som loven gir rett i en fastsatt rekkefølge.

Samtidig setter påtalemyndigheten en frist for fornærmede og etterlatte som har bistandsadvokat (en advokat som hjelper dem i saken) til å foreslå flere bevis om straffekravet. Vil påtalemyndigheten ikke føre beviset, kan spørsmålet legges fram for retten. Bistandsadvokaten skal få kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgaven og, så langt det går, av sakens dokumenter. Det som ikke sendes, skal gjøres tilgjengelig på en annen praktisk måte. Påtalemyndigheten skal også si når den mener saken bør behandles, og advokaten kan gi retten sitt syn på tidspunktet for hovedforhandlingen.

Fornærmede og etterlatte kan også be om å få se sakens dokumenter, så lenge det ikke skader eller utsetter en tredjeperson for fare. § 242 gir den generelle innsynsretten: den gjelder mistenkte og forsvareren i tillegg til fornærmede, etterlatte og bistandsadvokaten, og innsyn kan nektes hvis det kan skade etterforskingen eller true tredjemann. Er anonym vitneførsel begjært, kan verken mistenkte eller fornærmede få innsyn i opplysninger som avslører vitnets identitet. Den som har fremmet et sivilt krav, kan få innsyn så langt det trengs for å ivareta egne interesser.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene etter tiltale. Tiltalebeslutningen og bevisoppgaven kommer fra § 262, og forsvareren får dokumentene etter § 264. § 264b gjelder fristene når fornærmede vil fremme sivile krav for retten. Forsvarerens tilsvar etter § 265 sendes i kopi til bistandsadvokaten, og § 266 lar forsvareren be om at flere bevis skaffes.