§ 107h. Koordinerende bistandsadvokat

Noen straffesaker har flere fornærmede eller etterlatte, og hver av dem kan ha sin egen bistandsadvokat (advokat som hjelper den som er utsatt for en straffbar handling). Da kan det bli mange advokater som vil si sin mening og stille spørsmål. Paragrafen gir retten mulighet til å utpeke én eller flere koordinerende bistandsadvokater for å skape orden. Retten bruker denne muligheten bare når den mener at det gjør saken lettere å gjennomføre.

Den koordinerende advokaten skal så langt det er mulig samle bistandsadvokatenes synspunkter på spørsmål som melder seg under etterforskingen og når hovedforhandlingen (selve rettssaken) skal forberedes. Advokaten skal også bidra til at saken går smidig, i samarbeid med de andre som er involvert. Retten kan gå et skritt videre. Hvis det trengs for å få en god gjennomføring, kan den bestemme at spørsmål som en enkelt bistandsadvokat vil stille til andre enn egen klient, først samles og deretter stilles av den koordinerende. Det gjelder både under etterforsking, ved bevisopptak og i hovedforhandlingen.

Eksempel: Tre bistandsadvokater vil hver for seg stille spørsmål til det samme vitnet. Retten kan da la den koordinerende bistandsadvokaten stille spørsmålene samlet, slik at vitnet slipper å bli spurt tre ganger om det samme.

Utgangspunktet er at bistandsadvokaten selv kan spørre tiltalte, vitner og sakkyndige, men etter aktor og forsvarer, jf. § 291a. Ved bevisopptak før hovedforhandlingen gjelder det samme, jf. § 271. Paragrafen her gjør det mulig å samle denne spørreretten hos én person når det trengs. Bistandsadvokatens rolle ellers er å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser, jf. § 107c. Hvem som får rett til advokat, står i § 107a, og oppnevningen skjer etter § 107b.

Valget av koordinerende bistandsadvokat kan ikke angripes med anke. Det kan heller ikke gjøres til grunn for anke over dommen. En bistandsadvokat som er uenig i utpekingen, får derfor ikke prøvd den i en høyere domstol.